God morgen.
Har du kjent på følelsen av å stå i din tro, helt til du skjønner at de andre faktisk har rett, for så å bare måtte bite i det sure eplet og kapitulere?
Det er så hardt!
Og ekstra hardt er det når det er ens egen far en må gi tapt for. Igjen.
Med to eldre brødre og en forrige generasjons tro på at jenter ikke er like nevenyttige som gutter, og jeg skal ikke påstå at nevenyttig betegner meg, er det å imponere ens far nærmest umulig!
For ikke snakke om å overgå to eldre brødre.
Og da blir til og med noe så banalt som å åpne en vinflaske en test.
For jeg skulle vise min far jeg, at dette hadde jeg teken på. Virkelig imponere ville jeg.
Jeg glemte bare at jeg er kjeivhendt.
Etter å enkelt flekke av plast-toppen startet jeg å skru. Med hånden under så de to bøylene skulle gå til værs skrudde jeg i vei.
«Men du skrur jo feil vei» Sa min far.
«Nei, den går nedi nå» svarte jeg.
«Neeeeei, det er nå feil vei det der» Sa min far.
«Nei det ER denne veien» påsto jeg og skrudde videre.
«Tror du skal skru andre veien» kom det fra Gubben borti sofaen.
Og jeg så til min fortvilelse at de to bøylene slett ikke gikk oppover…
For å skru med «kjeiven» blir faktisk feil vei…
Jeg skrudde andre veien og bøylene skjøt i været.
Deretter måtte han instruere meg i å skru enda mer nedi, og at det var lurere å holde på bøylene når man skrur.
Og altså at man må skru riktig vei…Sukk..
Det er så hardt!
Så hardt å komme til kort når man står så stolt i veien å skru!
Litt beskjemmet fortalte jeg min far om den helautomatiske vin-åpneren jeg har hjemme..
Ellers var vinen god og kvelden aldeles strålende.
Ha en påståelig dag.
Godt du var i kjente omgivelser tross alt da 😀 For de er vel rimelig greie uansett 🙂 Jeg har samme greia på å være BY-frøken, når jeg er med litt mer landlige folk på fiske etc…Kan ingenting om sånt jeg…Føler meg veldig teit og by-aktig da, å være upraktisk er litt pinlig innimellom, som meg. God klem <3