God morgen.
Fredag! Endelig, eller??
Joda,
det skal bli godt å ha fri i helgen,
men det er så kjekt på jobb,
så god stemning,
så mange smil og gode samtaler.
Forrige helg kokte jeg grøt,
lørdag og risgrøt.
Når jeg skulle vaske steam-kjelen skrapte jeg kanten,
og fjernet randen rundt øverste kanten hvor grøten hadde kokt.
Denne hadde da stått i vann en god stund,
og før mine hanskekledde hender kastet «grøtranden» i matavfallet,
kjente jeg hendene mine klemme den i stykker.
Og så var jeg tilbake,
tilbake til badeviken på Vabø hvor vi har hytte,
der jeg i min barndom tilbrakte timer med krabbejakt og ikke minst,
med å lage glassmanetsuppe!
For det var den assosiasjonen jeg fikk.
Vi fanget glassmaneter og klemte dem i stykker mellom fingrene for å lage suppe!
Helt grotesk når jeg tenker på det nå,
de LEVDE jo!
Men da var det helt naturlig,
JEG skulle lage mat, og det ble suppe! Glassmanetsuppe!
Kokt i en liten fordypning i svaberget.
Plutselig var jeg tilbake,
tilbake på jobb med blå-hanskede hender som sto og skviste oppbløtte grøtrester mellom fingrene…..
Og i voksen alder må jeg si at jeg heller skviser grøtrester enn glassmanet.
Men følelsen…..
Den var god!
#glassmanetsuppe
En liten grotesk mimrestund midt i det hele 😀 Ja-ja 🙂 Jeg laget aldri sånn…men klissekaker, det var jeg mester i..Rart jeg ikke ble glad i å bake egentlig 😀 Klemmer <3
Ja rart egentlig 🙂 Jeg ble iallefall glad i å lage mat 🙂 Men om det var manetene som gjorde det er jeg usikker på, hehe 🙂 <3