På «jakt» etter narkomane!

God morgen.

Jeg var på kveldstur i går,
i Nygårdsparken,
den skumleste av alle parkene i Bergen!

Det er nemlig i DEN parken «de narkomane bor.»

For noen år siden var jeg også her,
det ligger nemlig en fotballbane i ene utkanten av parken,
og her spiller guttene mine innimellom kamp.

Så også i går,
en skikkelig spennende kamp!

Men før kampen,
mens gutter varmer opp,
går jeg og Bonnie på tur,
og i går kilte det litt ekstra i magen,
for jeg husket sist jeg var på tur i den parken….

Da gikk jeg også litt på vakt,
og «så etter» de narkomane jeg hadde hørt at bodde der.

Men parken var så fin,
alt var så rolig,
det var overhode ingen…..så kom jeg over en bakketopp!

En stor samling mennesker!
Noen mennesker med refleksvester, vektere eller noe.
Forskjellige grupperinger.
Roping og et surr av stemmer.

Og en dame med en liten hund som tvert snudde og gikk tilbake samme vei.
(Ja det var meg)

Joda,
jeg vet godt at de ikke gjør meg noe,
men sånne store samlinger av mennesker som jeg vet har inntatt rus-fremkallende stoffer, og dertil kan bli litt uberegnelige,
det synes jeg er skummelt!

Likevel,
jeg gikk tur der i går og,
måtte kikke litt for å se,
for sånn er nå vi mennesker,
vi vil jo gjerne SE på det som er skummelt…

Jeg så to unge menn som hoppet og spratt litt,
hm….kunne de være….

Jeg gikk rolig opp mot toppen der jeg så forsamlingen sist.
Når jeg nærmet meg toppen gikk jeg enda roligere,
ville ikke dumpe midt oppi noe,
det var jo mørkt…

Jeg hørte ingenting,
og da en ung dame, sikkert student,
gikk forbi meg tok jeg mot til meg og gikk etter.

Kunne hun så kunne vel jeg!

På toppen så jeg ingen mennesker,
men jeg skimtet noe som lyste….jeg  ble usikker,
skulle jeg gå forbi,
for der sto det vitterlig noen mennesker i en liten klynge,
med noen hunder….og «narkomane har jo alltid hunder..»

Enda en ung frisk dame gikk forbi,
jeg gikk avgårde etter.

Og gikk forbi tre mennesker som snakket sammen,
antagelig om hundene sine!

Parken var gjerdet inn til kun en gangsti,
og jeg erindret vel å ha hørt noe om at «de narkomane var jaget bort»

Vel,
jeg gikk tilbake samme vei,
møtte de to unge menn som jeg mente var påvirket,
den ene ga meg et lyst «hei» og en  eim av god såpelukt traff meg.

Han luktet slett ikke «narkoman», tenkte jeg,
før jeg kom på at det å være narkoman ikke gjør deg til noe annet enn et menneske!

Det er lett å sette mennesker i bås.
Gjøre dem til noe annet utifra handlinger de gjør.

Kriminelle, pedofile, forbrytere, homofile, kjendiser, gamle……
Det er jo mennesker, alt sammen.
Og jeg skal vel passe meg for ikke å bli puttet i den siste båsen med mine forestillinger av narkomane!

Vel,
det ble ikke så skummelt som jeg trodde,
meeen, da jeg gikk tilbake så jeg to av dem med hunden stå og snakke under et tre, og de brydde seg ikke med hunden.
En ung mann kom mot meg,
og da jeg så på ham snudde han og gikk tilbake etter meg.
Når han kom forbi de to som sto med hunden forsvant han,
antagelig ned til dem….så NOE skumt var det der….

I hvert fall om man bruker litt fantasi.

#nygårdsparken

Please follow and like us:

2 hendelser på “På «jakt» etter narkomane!”

  1. Det er så mye sånne folk her overalt, så jeg bryr meg lite om det. Men om KVELDEN er jeg ikke særlig høy i hatten. Om de er narkomane, ELLER bare noen fulle ungdommer på vei hjem fra fest… 😀 klemmer <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.