Hos gynekologen på dagkirurgisk senter!

God morgen.

Jeg overlevde!

Og hadde noe skulle tatt livet av meg,
så måtte det ha vært redselen på forhånd!

Jeg var så klart altfor tidlig ute,
ikke visste jeg hvor det var, hvordan det så ut,
eller hvor jeg skulle hverken parkere eller annet.

Så godt og vel 30 minutter før min time var jeg på plass!

Jeg visste jo at det kom til å bli sånn,
jeg kjenner nemlig meg selv ganske godt etterhvert,
og hadde forberedt meg med sudoku, penn og briller.

Jeg satt meg godt til rette,
fant frem en ny middels-sudoku,
men hadde ikke skrevet mer enn et tall,
før jeg hørte navnet mitt bli ropt opp!

Jeg hoppet selvsagt på stolen,
brilleetuiet falt på gulvet med et klask,
og jeg så nok ganske skremt opp på damen som hadde ropt.

«Noe var antagelig galt!
Kunne de ha funnet ting FØR jeg ble undersøkt!
Var det så galt at jeg bare måtte legges inn i express-fart?»

For joda,
jeg hadde bestemt at jeg skulle ha de der cystene som en ikke skulle bry seg med,
men…..Det var jo det at jeg hadde hatt litt vondt nederst i ryggen den siste tiden, på begge sidene.
Jeg tenkte det kom naturlig.
Men så sa Gubben at det var lymfekjertler der jeg hadde vondt,
og du vet,
tanken er kort fra lymfer til kreft!

Så selv om jeg var bestemt på små vann-cyster,
lå kreften og lurte rett bak disse.

Og nå skulle altså legen sende meg rett på sykehus,
uten å så mye undersøke meg!
Hva med bilen da, som sto i parkeringshuset….hvem skulle hente den?

«Hei, oj, ikke meningen å skremme deg, det går unna her, du skjønner vi fikk en avbestilling, så da kan du komme inn før»

Sa den søte hyggelige damen.

Jeg fikk samlet meg sammen og ble med.

Etter et par spørsmål fra legen satt jeg meg i «torturstolen»
Og selvsagt prøvde jeg å legge leggene på fotbøylene,
men neida,
«der skal fotbladene være, så underlivet VIRKELIG kommer til sin rett!!»

Brrrr……den følelsen i den stolen altså….

Svipp, svapp……
«De var nå veldig små disse cystene, ikke noe å bry seg med de, alt iorden her inne, eggstokk både her og der, helt i orden alt sammen»
Svupp!

Så var det over.

Det ble som jeg først hadde bestemt.
Ingenting å bry seg med, ikke noe som skal gjøres noe med.

Og jeg svevet jeg ut derfra….
Jeg kjente meg faktisk så lettet at jeg spiste en gedigen lunsj med påfølgende søtsaker og liten lur på sofaen.

For en utladning!

Og FOR en god følelse å være ferdig!

#gynekologskrekk

Please follow and like us:

3 hendelser på “Hos gynekologen på dagkirurgisk senter!”

  1. he eh ,eg sa det ar fort gjort )) og så bra at alt var i skjønneste orden ,selv må jeg tilbake i mai ( for jeg har noen forandringer inni der som må ha oppfølging (

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.