God morgen.
Jeg var på fløyen i går,
på tur med min vietnamesiske venninne.
På fløyen var jeg også innom min Italienske venninne,
som jobber der oppe.
(Nå fikk jeg flashet litt med min urbane vennekrets)
Vi gikk altså på tur,
og skulle spise ute i guds frie natur.
Været var nemlig strålende.
(Men det har du vel fått med deg, at vi har strålende vær i Bergen, vi pleier nemlig ikke å la sånt gå upåaktet hen…)
Avtalen var: Vi tar med enkel mat.
Enkel mat er ikke det samme på Norsk som på Vietnamesisk.
Noe som skapte mye latter når vi pakket ut det vi hadde tatt med.
Og det skal sies, jeg hadde bakt biscotti,
og tenkte det var perfekt å ta med.
Bare litt dumt med biscotti som skal dyppes i kaffen,
når man har store «to go» kaffe med lokk på!
Jeg hadde ikke brød hjemme,
derfor tok jeg med knekkebrød og en tube kaviar.
Enkel lunsj. På norsk…
Opp fra sekken til min venninne kom det hverken knekkebrød eller matpakke med ost og skinke.
Hun disket frem vårruller!
Søte, saftige små vårruller.
Og til dessert: En vietnamesisk spesialitet.
Dette er søt ris, kokt i kokosmelk, med kokos-strimler. Farget med en spesiell ingrediens som jeg ikke husker hva het. Inni får du knasende søte peanøtter og sesamfrø.
Så spennende, og så godt!
Norsk enkel lunsj VS Vietnamesisk enkel lunsj på fløyen.
Og Vietnam vant.
Knekkebrød og kaviar forsvant urørt ned igjen i sekken.
Vi koste oss med vårruller, og to typer dessert, for biscottiene ble spist.
På veien opp til fløyen snakket vi om livet, alt mellom himmel og jord.
På veien ned fra fløyen snakket vi mye mat,
og nede i byen var vi innom en asiatisk matbutikk og kikket.
Vi kikker nemlig like gjerne i matbutikk som i klesbutikk.
Ikke rart vi går så godt i hop, min gode venninne og jeg.
#lunsj