I år var vår tredje deltakelse i parodi grand prix
Det er like gøy å være med hver gang.
Men så gjør man jo seg noen tanker, som det så fint heter.
Vi har i tre år prøvd å knekke Pgp-koden. Hva må til for å tekkes dommerne? For det skal sies, vi sliter med dommerne, de spiller overhode ikke på vårt lag. Publikum har vi i vår hule hånd. Men ikke dommerne.
Ja, utenom Øyvor Bakke da, vår nye yndling. Jeg tror vi på et tidspunkt i går var villig til å ligge med henne alle sammen, som takk for 12 poeng liksom.
Men hva vil de ha? Dommerne!
I år ville de ha politisk. Det vil de antagelig ikke ha til neste år.
De var ikke ute etter stor stemmeprakt. Da hadde «For Makedonia» vunnet. De hadde både vokal og humor. Samt en god parodi på original-sang.
Men nei.
I fjor var tilbakemeldingene våre at det skjedde for mye på scenen. Vi tonet ned. Og så vinner i år de som er altfor mange på scenen, der det skjer masse!
Men de var politiske, det var antagelig unntaket…
Det er jo og litt artig av vi i semifinalen fikk mye flere poeng enn årets vinner. De kom omtrent helt sist i semien.
Samtidig kom smil etter smil bak oss nå i finalen, de som kapret andreplassen i semien.
Australia som tapte for oss i semien havnet i går foran oss, men de hadde fått med seg en koala og en hai, det gjorde faktisk susen, den ble så bra.
Og det er ikke for å sure jeg skriver dette, jeg er fornøyd. Med vår plassering og vår opptreden. Herlighet, jeg gleder meg allerede til neste år!
Jeg bare reflekterer, sorterer tanker.
Som det en av dommerne sa, «10 poeng til min venn, og 12 poeng må gå til min kusine….»
Det blir som når nabolandene gir poeng til hverandre.
Men en «upartisk» dommer burde kanskje la vær med å si sånt høyt, foran publikum og ikke minst deltakere…
Konklusjonen må bli: vi må enten jobbe med å bli venn eller komme i familie med neste års dommere.
Eller så kan vi konkludere med at dommerne blir vi aldri klok på.
Lage tekst og show som vi liker.
Og ha det like fantastisk inn i granskauen gøy som vi hadde det i går!
Takk for meg!
#pgp2017