Det er vel best med en oppdatering.
Ja, til innleggene Til Legen, og Jeg skal snart besvime.
Jeg ligger ikke besvimt i en grøft,
enda jeg tenkte tanken da jeg satt meg på scooteren igjen.
For det ble som jeg hadde tenkt,
jeg FIKK hun studenten.
Men nå lurer jeg egentlig på om hun VAR student,
selv om jeg hørte hun spurte om alt hun skulle gjøre.
For det var bare hun og meg,
så jeg buste så klart ut med at jeg PLEIDE å besvime.
Da var hun straks på føttene og hentet et glass vann til meg.
Og så la hun stolen i liggende stilling.
Samtidig som hun pratet og var så søt.
Jeg var hinsides kvalm og dårlig av å sitte å grue meg,
og enda mer av å bli stukket av en ung student.
Hun spurte om hun skulle si ifra når hun skulle stikke,
men jeg hadde allerede begynt å knipe meg selv i magen for å få motvekt til det stikket som skulle komme.
Nå er det ikke stikket som er grusomt,
det er følelsen når blodet forlater kroppen som er verst.
Hun stakk altså så pent,
og fortalte meg hvor flink jeg var.
Det er så søtt det altså,
når en ung jente sitter og forteller meg hvor flink jeg er!
Det var litt ekkelt, og jeg måtte drikke vannet og ligge litt før jeg kom meg på bena.
Men det gikk altså veldig bra. Jeg besvimte IKKE!
Det verste ble jo selvsagt etterpå,
for jeg blir jo nærmest invalid i armen som er stukket!
Og tør nesten ikke bevege på den enda jeg skal kjøre scooter og det hele.
Og dumme Bonnie forstår jo ikke at jeg er «syk»,
så hun maser bare om å gå på tur.
Mens jeg sitter her med DEN sykdomsarmen da!
Selv om jeg er snart frisk da….
#blodprøve