Dilemma når naboen går forbi!

God morgen.

Hva gjør man egentlig når det kommer mennesker forbi huset?
Stiller man seg i vinduet og vinker?
Eller later man som man ikke ser dem?

Og hvilke gjør meg til en nysgjerrig gammel dame?

Vi bor litt ensomt til for oss selv,
og jeg elsker det.

Det går en vei forbi huset,
den gamle Selvikveien går like forbi vinduene mine.
Det går ikke så mange her,
selv om jeg prøver å si til dem jeg møter at det er en vei,
så det er bare å gå, selv om det ser ut som man går inni hagen vår.
Det gjør man nemlig ikke.

Bonnie blir jo og litt preget av ensomheten,
så når det endelig KOMMER noen forbi,
som det gjorde i går
så blir det litt oppstandelse.

Hun begynte å bjeffe, og løp litt hysterisk rundt seg selv før hun hoppet opp i vinduet og fortsatte spetakkelet.

Jeg så naboen komme på tur med ungene sine og en hund.

Og så kom dilemmaet.

For skulle jeg stå i vinduet og GLANE
når de gikk forbi,
samtidig som jeg prøvde roe ned hysteriske Bonnie?

Eller skulle jeg gjemme meg i sofaen,
og bare prøve roe ned Bonnie med stemmen og kanskje noen hender forsiktig opp fra sofaen?

Bonnie satt jo på puten sin i vinduet,
yndlingsplassen hennes.
(Ja, vinduet har masse snutemerker)
(Men når man er så søt som Bonnie får man det som man vil)

Så problemet er:

Når blir jeg nysgjerrig GAMMEL dame??

Er det hun som står og GLANER
i vinduet og vinker?

Eller er det hun som gjemmer seg og later som hun ikke er interessert?
Hun som du bare såvidt ser fingertuppene på i vinduet.

I går valgte jeg vinkemetoden.

Og lurer på hva naboen sa når han kom hjem….

«De e jo så j»¤#%»¤# nysgjerrig der nede,
står og GLANER i vinduet!»
eller
«Hilste på naboene og den hysteriske hunden deres gjennom vinduet»
eller
«……..»

For kanskje vi ikke er så interessante som jeg tror! 😀

#naboen

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.