Dødsangst på flyet. På grunn av en mann….

God morgen.

Jeg har ikke fortalt deg om opplevelsen jeg hadde på flyet hjem fra Oslo torsdag.

Og det må jeg jo først si, sikkerhetskontrollen og boardingen gikk som en lek. Jeg er virkelig som veteran å regne jeg nå altså.

Jeg hadde fått plass ytterst, innerst ved vinduet satt en ung mor med baby, og i midten kom en mann, ca 60+ og satt seg.

Foran oss satt et ny-forelsket par, hun 50+, han 60+ Og hun satt altså å kysset og  klemte på denne mannen hele flyturen. Hun var virkelig en pen dame, ungdommelig og dyr i klærne. Han var litt lubben og tynn i håret. Men dog, hun var HELT oppslukt i ham. Og jeg overhørte litt av samtalen:

«Nei vi brukte jo ikke den sengen på soverommet, men vi brukte jo alle de andre rommene»

Og så lo de godt sammen.
Jeg lente meg bakover, LITT for mye informasjon der ja…

Men dette handler ikke om det forelskede paret, det handler om mannen i midten. Den tynne middelaldrende mannen med bart som satt mellom meg og den unge moren.

For når flyet takser ut mot rullebanen og alle har satt seg ned og kommet til ro, henter mannen opp mobiltelefonen igjen.

Han løsner så setebeltet sitt.

Så stikker han en hånd ned i bukselommen.

Der henter han opp en slags pappstrimmel, og denne stikker han ned i mobiltelefonen sin fra toppen.

Når han har gjort dette, fester han sikkerhetsbeltet igjen, legger mobilen i lommen på sete foran, og så henter han opp den lille vesken sin. En slags liten «reise-veske» for pass og reisedokumenter.

Denne henger han rundt halsen sin.

Og så tar han hendene opp til brystet og mumler noen ord på et språk jeg ikke forstår.

Ja, glemte jeg å si at mannen var litt mørk i huden, og kunne se ut som at han stammet fra midtøsten eller deromkring.

Det var i hvert fall akkurat da nærliggende å tro det, for selv om vi ikke skal være forutinntatt, så ER det ikke alltid lett å la vær…

Jeg satt stiv som en pinne og sjelte på mobiltelefonen.

En liten stund var jeg faktisk sikker på at den kom til å eksplodere.
At vi kom til å dø.

Mannen sovnet, og jeg lurte selvsagt på om han hadde tatt noe beroligende for å slippe tenke på at vår siste time var kommet.

SÅ lurte jeg på om det var min plikt å si ifra til fly-vertene.

Jeg gjorde ingenting.
Jeg er vant til at mine dramatiske tanker tar litt «av»

Da vi landet i Bergen våknet mannen.
Han var i strålende humør og lot den lille babyen leke med vesken hans mens vi ventet på å få komme ut av flyet.

Jeg latet som ingenting.
Tenk at jeg hadde trodd at den koselige mannen var en terrorist.

Jeg som tar meg selv for å være høyt hevet over alt som heter rasisme.

Men likevel altså.

#terrorfrykt

4 hendelser på “Dødsangst på flyet. På grunn av en mann….”

  1. Jeg skjønner deg godt, hva i all verden var det han holdt på med?? Papirstrimler er skumle greier i denne sammenhengen, jeg hadde garantert vært inne i den tankegangen jeg også, man kludrer ikke mye med mobilbilder luften, uansett hudfarge, før jeg begynner i terroristsporet 😀 Godt du kom deg trygt ned 😉

  2. Oh hollymadolly liksom, jeg hadde gått rett av flyet jeg for fantasien min løper løpsk den også. Ikke rart med så mye fælt som skjer i verden. Håper din verden er fin i dag, min er midt i lørdagssnopet 😀 Godklæmme <3

    1. Nei man blir lett påvirket av verden rundt oss. Lørdagssnopet høres godt ut. Og så kake idag på kakedagen da 😀 klemmer<3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.