Generasjon prestasjon, og de som ikke vet hva de vil….

God morgen.

Jeg var som sagt på fest i helgen,
tror ikke jeg har snakket om annet de siste dagene, 😀

MEN.
Jeg hadde en opplevelse på den festen som er verdt å ta med seg,
verdt å dele.

For jeg har tenkt litt på alt dette snakk om «generasjon prestasjon»

Og så lurer jeg litt,
ER det bare generasjonen i seg selv som har blitt sånn,
eller har kanskje VÅR generasjon en finger med i spillet??

Jeg har 2 som overhode ikke vet hva de vil bli,
hvilke skoler de skal gå på,
eller har fast jobb.
(Livets glade gutter)

Og jeg kjente at nå på høsten,
når skolene begynte igjen,
så kvidde jeg meg litt til alle spørsmålene om hva guttene gjorde på nå da,
skulle komme.

For da måtte jeg jo fortelle at «neeeeeei……ingenting egentlig….»

«Litt strøjobber, men ikke noe fast.»

«Åååå, men ikke skole altså» ble ofte svaret.

«Neeeei, han ene vet ikke helt hva han vil, og han andre er jo i militæret,
men han vet heller ikke hva han vil, omtrent som meg på den tiden der.»

Det hele blir liksom så negativt og trist.
Og jeg merker at jeg og omtaler dette som noe som er veldig trist og leit.

Men er det egentlig det??
Og hvorfor gjør jeg det??
Fordi de ikke henger med i generasjon prestasjon?
Som jeg aldri har brydd meg om?

På lørdag snakket jeg med en av naboene og spørsmålet kom opp igjen.
Jeg svarte som sedvanlig.
Men hun tok det på en litt annen måte.
Og jeg slang nok på noe om at jeg hadde greie gutter,
som var rolige og hjalp til med litt forskjellig.

Og så sa hun:
«Ja men da har du jo virkelig gjort en god jobb da,
så flott å ha sånne gutter!»

Og jeg kjente jeg ble så glad!!

Ingen medfølende blikk og triste kommentarer.
«Så flott å ha sånne gutter!»

Og den følelsen tok jeg med med.
For jeg HAR jo virkelig verdens beste gutter.
Og de kommer til å finne ut av livet og enten jobbe eller studere.
JEG ble jo ganske så fantastisk til slutt, de kommer til å bli det de og!

Og da vi litt på en snurr klokken to om natten ringte,
kom det to gutter i to biler og kjørte  oss hjem fra fest.
Så snill var ikke en gang JEG på den tiden!

Tålmodig måtte de sitte og høre på vrøvl og vas.
Men også på kommentarer som:

«Åh….eg håper at jentene mine blir like snill og grei som deg når de blir stor»

Så ja.

Jeg har verdens beste gutter.

De er 20 år og aner ikke hva de skal bli her i livet.

Og det er helt greit.

#generasjonprestasjon

6 hendelser på “Generasjon prestasjon, og de som ikke vet hva de vil….”

  1. nei når en er så ung er det ikke alle som hvet hva dei vil,nå er elsdte vår 34 og begynte på skolen igjen no,for no hviste han hva han ville bli :)) det blir som regel noe godt utav alle en vakker dag,og guttene dine høres ut som flotte ungdommer eller unge menn heter det vel no hi hi

  2. Ja, du har absolutt fine gutter! Mange idag går på skole for å få grad i både master og bachelor (eller var det omvendt), men det viktigste er å ha en jobb man trives i og det kan man fint få uten masse skolegang. Arbeidsgivere ser mest etter viljen til å jobbe, og så kan man heller gå gradene på arbeidsplassen. Dessuten er det aldri for seint å gå på skole om man ønsker det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.