Å «stjele» kake fra en familie i sorg!

God morgen.

Har du opplevd det?
Å misforstå noen,
og så stå der og ha forsynt deg med noe,
du plutselig skjønner ikke var meningen du skulle forsyne deg av?

Dette hendte i går.
Vi hadde teaterøving.
Jeg hadde tatt med kake til en venn som går gjennom sorg og dødsfall.
Blomster er ikke min greie, kake er.

Jeg hadde laget en trøndersk tekake,
den var ganske stor,
så vi skar av kantene og smakte på den før øving.
Resten av kaken sto på kjøkkenet.

Oppe i huset var det andre medlemmer i laget som hadde møte,
og en av dem kom ned for å lage kaffe.
Han så kaken, vi tullet litt om den, men sa ikke hva meningen med den var.
Han ble værende på kjøkkenet, vi satt oss ned og leste manus.
Noen av oss tullet med at han kom til å TA kaken!

Plutselig kom han ut fra kjøkkenet med et skjærebrett.
Oppå skjærebrettet lå kaken,
pent delt opp i biter.

Det ble helt stille rundt bordet.

Flere av oss ble sittende og gape.

«Men….oj….ja men….oj….» Jeg kom ikke lengre i mitt resonnement.

Mannen med kaken ble stående og smile litt skjevt.
Han ventet antagelig på at vi skulle le, og si at vi tullet.

«Men det er jo hennes kake» Kom det fra en.

«Ja du kan ikke ta den!» Kom det strengt fra en annen.

«Hvor mange er dere der oppe?» spurte en.

«Seks» svarte mannen spakt

Mens en annen strengt begynte å telle kakebitene.

Den egentlige eier av kaken satt stille og gjentok inni seg:
«Ikke si at noen er død, ikke si at noen er død,
å herregud ikke si at noen er død nå!!»

Mannen med kaken skalv i armen som holdt kaken og ble stående.

«Men det er mer igjen inne» forsøkte han…

En av oss tok skjærebrettet med kaken fra ham.

En annen ga det tilbake og hun som skulle hatt kaken prøvde glatte over.

«Bare ta kaken, det går helt greit»

Hvorpå jeg hang meg på

«Jeg baker en ny kake, ikke tenkt på det»

Etter mye om og men, og veldig klein stemning, gikk mannen opp med kaken.

Vi ble sittende igjen og se på hverandre,
før vi brast ut i latter.
Noe så kleint, absurd, og etterpå så hysterisk morsomt.

At noen kom og TOK en kake,
som var laget til en familie i sorg liksom!

Heldigvis fikk han ikke vite det!

Han hadde jo bare misforstått og trodd vi mente det var bare å forsyne seg.

Men du verden som vi lo,
og fablet om at vi skulle gå opp og sette oss ned i det andre møte og bare SE på dem.

At vi reagerte så strengt!
At en satt og telte kakestykkene han hadde tatt,
og at en annen faktisk tok fra han kaken der en stund.

Det hele ble bare så absurd!
Men det gode er at vi virkelig fikk le,
le så vi hadde vondt i magen.
Det er viktig å kunne le,
se det absurde i situasjoner,
også når livet inneholder sorg og død.

Enden på visa ble at mannen etterpå kunne fortelle at en av de andre på hans møte der oppe hadde hatt med en hvit dame. Så det var ikke måte på kaker.

Og en av dem var altså «stjålet» fra en familie i sorg.
I en misforståelse.

Men den latteren det medførte,
var kanskje vel så god som den kaken var……

#kake #sorg #misforståelse

Oppskriften på kaken finner du HER

Please follow and like us:

4 tanker om “Å «stjele» kake fra en familie i sorg!

  1. Ja, jeg kan tenke meg det faktisk var litt godt for henne med sorgen å bare kunne le høyt også. En befrielse og LOV. 🙂 Ser for meg den situasjonen 😀 klemmer og fin tirsdag <3

  2. Så flott alternativ til blomster! <3
    Og det å få lov å le i en vond tid, gjør godt og viser at det er noe i det gamle ordspråket "Aldri så galt at det ikke er godt for noe."

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *