Mormors minner. Interiør og «søndagskvil»

Her sitter mormor på trappen i Høien med Bonnie??
Eller en annen hund som lignet veldig 🙂

Mormors minner:

Da jeg gikk i 6 klasse var jeg mye i Eidsvåg for å passe Arthur (til Oline) ((søsteren))
Det var jo ganske kjekt, jeg gikk tur med ham, og var svært glad i ham.
Måtte og vaske opp, og stundom vaske gulv og slikt forskjellig, samtidig gikk jeg jo på skolen.
Men vi gikk bare annenhver dag der i den tiden.

Jeg husker så godt bestemoren, Ragnhild Abelsen, hun for så rank og stram i sin lin-lue og hovdaklut og skulle på arbeid.

Det hendte hun skulle synge Arthur i søvn,
og da hadde hun en spesiell:

Anna, Kanna vaska fat
Eli, Peli reide mat.
Han Ola, han Spola han slakta ein hest
Han Mikkjel på Bakken sku væra gjest.
Ho Erika, ho Ferika, ho kokte ein smale,
Skjeie var liten og brødet hardt,
Arthuren kunne ikkje eta så snart.

Kan jo ikke akkurat si at dette var en barnesang, men barn fester seg ikke ved alt i en sang.
En gang fortalte hun om en som reiste rundt med en lirekasse og denne begynte å gå i stykker.
Så når han spilte lød det slik:

Når solen daler ned i puff, puff, puff, puff.
Da tenker jeg på puff, puff, puff, puff

Dette var sikkert morsomt for dem som hørte på.

Men til tross for at jeg hadde det godt hos dem, lengtet jeg hjem igjen.

Hjemme var det nokså fattigslig og mye arbeid , men det er nu rart med det. Hjemme er hjemme.

Vi savnet forresten søsknene etterhvert som de giftet seg og flyttet ut.
Det ble et tomrom hver gang, med det er jo livets gang. 

Møblementet var sparsomt i mine unge dager.
I stuen hadde mor og far sin seng, og ellers hadde vi en sengebenk med to skuffer som vi trakk ut om kvelden og reide opp.
Der lå vi tre stykker når vi var små. Senere lå vi på loftet.
Om dagen ble denne brukt til sitteplass, det var et trelokk vi la over når den var skubbet sammen.
Ellers hadde vi et langbord og en benk bakom, noen pinnestoler og et par småbord.
Et skap på veggen der det var medisin og slikt på øverste hylle, og et skap med skuffer til forskjellige ting.

Mesteparten ble jo oppbevart på loftet der det var en hel del rosemalte kister, og de var gode å ha ting i.

Bestefar hadde en seng i sin stue, et klaffebord, en liten benk med plass for to, og et skap med plass til mat og diverse.
Så hadde han en hylle på veggen, bare et brett altså, og der lå kniver og tobakk og slike ting som han var redd for.
Så hadde han en liten spiss hylle med noen par bøker.
Han hadde en bibel, en andaktsbok og almanakk. 
Hver søndag formiddag satt han seg til å lese og syng ei kirketiden.
Da jaget han oss ut, han ville ha fred og ro.

Som små var vi svært mye inne hos ham.

Jeg var vel en 16 år da bestefar døde.
Det jeg husker best av ham var at han sto ved huggestabben og hugget ved.
Straks bortenfor var naboens huggestabbe, og der sto naboen, som også var kommet godt opp i årene og hugget på deres stabbe.

Husker så godt søndagsmorgenene når det var fint veir, da pyntet de seg med kvite skjorter og svart vest.

Og så satt de på hver sin haug og nøt freden og kvilen disse gamle karene.

Badedrakt fra gamledager. Og mormor på vei i bad.

 

#minner #gamledager #historie

Please follow and like us:

8 tanker om “Mormors minner. Interiør og «søndagskvil»

  1. Koselige bilder og minner.
    Ja tenk hvor forskjellig det var fra den tiden til frem i dagen ……………..
    Utviklingen har gått sakte fremover helt til slutten av -90 talet. Da eksploderte utviklingen på alle plan.

    De hadde det tøft før i tida………… tungt arbeid og lite penger. Men de hadde et annet samhold da, som ikke er nå lenger.

    Ønsker deg en god dag 🙂

    1. Ja det er sant, samholdet var noe helt annet. Nå får man jo nærmest angst om det ringer på døren. 🙂 Ganske mye forandringer, noe bra, og annet ikke bra. Livet! Takk, og det samme til deg 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *