Reisebrev fra Albania. Til inspirasjon og ferietips. Del 2

Her kommer reisebrev 2 fra Albania. Fra 2015

Vi har hatt vår første dag i Albania.

Dagen startet disig,
Gubben og jeg gikk innover i byen for å se oss om.

Standpromenaden var fin, som en strandpromenade bruker å være,
eldre damer som solgte hekleduker og boder med nips og suvenirer.

Gikk man derimot en gate opp,
kom man mer opp i det «virkelige» Albania,
små butikker med flotte fruktdisker,
og til og med noen sportsbutikker som så veldig nye ut,
noen kles- og veskebutikker fantes og,
jeg har allerede sett meg ut en vespa-veske…og så var det den gule jeg hadde så lyst på…

Vi fant en pub noen etasjer opp, fint for oss som ville skue utover…

Vi spiste lunsj på standpromenaden.
Her fikk vi hurtig service, maten kom rimelig kjapt på bordet,
men ikke så kjapt at den ikke var fersklaget,
og den smakte fantastisk!

Gode råvarer må være svaret, for maten smaker bare nydelig.

Gubben som spiste gyros var helt klar på at den Albanske gyros var den beste han har smakt.

Servicen på hotellets restaurant er litt…..rar.
De er hyggelige, javisst, men her tar alt så uendelig lang tid.


Vi hadde bestilt litt å drikke, og ba om å få se menyen for å finne lunsj.
Men kelneren kom aldri tilbake for å ta bestillingene våre.
Og når vi til slutt ikke orket vente lengre,
og gikk i baren for å betale,
tok de imot pengene,
men vi måtte sitte og vente,
lenge,
før vi fikk igjen vekslepenger.
Og DA kom han og spurte om vi ville bestille…

Det virker kanskje som at de på strandpromenaden skjønner at de må yte god service for å få kunder,
mens de på hotellet får gjester uansett…

Eller er det våre forventninger om god service som biter oss i nakken?

Om kvelden spiste vi på noe som tydeligvis var et litt «hot-spot» her i Saranda.
Her var lang-bord dekket og forhåndsbestilt.

Det virket mer som det var lokale mennesker,
som med hele familien var ute og spiste.

Her ble det bestilt så mye mat,
og så mye som skulle deles,
at kelnerne måtte bruke et ekstra bord for å sette fra seg på.
Svære magnumflasker med hvitvin i gedigne kjølere med is,
barn som spiste og koste seg mens de skålte i fanta.

Og en dame i en lekker gul kjole som jeg straks la min elsk på….

Vi fikk god mat og deilig albansk vin.
Når vi gikk fra stedet var bilene parkert så tett, at de innerste aldri i verden kom til å komme seg ut derfra.
Men kanskje det ikke var tema,
manyana manyana…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.