God morgen.
Jeg er jo glad i mat,
det er ikke til å stikke under en stol det.
Den ER heller ikke til å stikke under en stol,
det «flaket» som ligger utenpå min mage,
og som ender i en liten valk ovenpå keisersnittet.
Det bløte som skjuler magemusklene jeg VET finnes der inne.
Gubben har ikke sånt ekstra «flak» på magen,
men så var det ikke han som fraktet 2 lange gutter til verden heller.
Han sier jeg er fin som jeg er, Gubben,
og vanligvis tror jeg på ham.
Men innimellom,
som i går,
kjenner jeg tvilen komme.
For når vi sitter der på ettermiddagen,
jeg begynner å bli sulten,
vi har INGEN matplaner lagt for kvelden,
og jeg kjenner panikken komme krypende.
Så svarer han nonsjalant når jeg spør om mat:
«Næh, jeg er ikke sulten jeg,
vi spiste jo så godt i sted,
tar sikkert noe senere i kveld!»
Det er da jeg begynner å lure,
på om dette er en syk, skrudd måte for han å si at jeg må slutte å spise så mye!
Tenker han på at vi skal til Bulgaria og gå lettkledd??
Og når jeg tenker på hva JEG har spist denne dagen,
kontra HAN,
så har han spist det ENE måltidet han,
mens jeg har spist FIRE måltid!!!
Hvor alle var med loff, og ene frokosten var med bobler!!
Samtidig sitter jeg og drikker kalorifylt alkohol,
mens han ikke drikker NOE!!
Det er jo aldeles riv ruskende galt!!
Dagen ender med at han går ut for å treffe noen kompiser,
UTEN å drikke kalorifylte øl,
mens jeg sitter alene hjemme med husmødrene mine på sumo,
drikker kalorifylt vin, spiser enda mer loff,
denne gangen med dobbel smeltet ost på,
og avslutter kvelden med å presse i meg SEKS belgiske sjokolader!!
Litt småbrisen og kvalm snubler jeg til sengs.
Jeg våkner selvsagt på natten,
og blir liggende våken,
mens jeg angrer dyrt og hellig på både sjokolade, vin og loff.
Mens Gubben ligger ved siden av og snorker i sin dypeste søvn,
magen går innover,
og magemusklene spiller i takt med snokingen.
Forbanna Gubbjævel,
forbanna mage,
forbanna loff, vin og sjokolade,
og forbanna bikini.
Dette var altså i natt.
Nå er det morgen,
alt ser lysere ut,
jeg gikk rett i loff med mye smør og ost,
og mage får være mage.
Gubben snorker enda,
men om magemusklene spiller i takt med snorkingen GIDDER jeg faktisk ikke å bry meg med,
for jeg er våken og spiser loff!
Til deg som nå tenker at jeg ikke har noe å klage over,
at jeg ikke er tykk NOK til å klage,
så må jeg bare si at mage er mage.
Jeg klager over det JEG har,
så kan du klage over det DU har.
Og i dag klager jeg litt over min egen mage,
men aller mest over Gubben og hans mangel av «flak»!!
Hrmpfh!!
Hi-hi, du er glad i mat ja. Og spiser mye og godt, men du kan JAMMEN meg gjøre det også, for du er slank som en lilje, og det sier jeg IKKE for å trøste!! Det er sant!! Spis og kos deg du, både her og i Bulgaria 🙂 Klemmer <3
Jepp, spise gjør jeg til gangs, hehe 😀 klemmer<3
ja alle må bære sin egen mage,jeg må bære min,og selv om jeg føler jeg spiser rimelig sundt så er magen der,bikini er no så,for min del så synes magen godt med kjolebruk,men men vi får bare heve oss over magene vår og nyte varme deilige dager :=)
Ja ikke sant. Godt ordtak du hadde der, «la oss heve oss over magene våre» 🙂