Den (ene) gangen jeg motbeviste min far.

Jeg husker en gang jeg var liten.

Vi var på Vabø, på hytta.

Jeg, i fotformsko og hjemmesydd boblejakke,
dro på Vågseidet med min bror.

På Vågseidet lå butikken som hadde ALT.

Alt mellom himmel og jord kunne man kjøpe der,
og inne i butikken var det også en bolledisk,
med en dame som solgte boller og wienerbrød.

Der kjøpte vi ofte pepita-wienerbrød når vi skulle på hytta.

Jeg var i mange år fast bestemt på at det var der jeg skulle jobbe når jeg ble stor.
I den bolledisken!

Men denne gang skulle jeg altså kjøpe sluk,
og min eldste bror skulle følge meg.

Jeg gikk rett på fargene,
og fant meg en nydelig sluk som var gul nederst,
og rød oppå ryggen til «fisken»

DEN vill jeg ha!

Men da vi kom tilbake på hytta rynket min far på nesen.

«Rød og gul sluk!
Nei du stakkars Kjersti,
den der bi du nok ikke å få nokka på,
fiskan bit på sluk som e sølvfargat»

Og så fikk min eldste bror litt kjeft for at han ikke hadde stoppet meg!

«Sløse bort pengene på fargerike sluker!»

Jeg husker jeg ble litt lei meg,
for var det noen som kunne noe om fiske,
så  var det jo min far!

Men vi dro da på sjøen,
min bror og jeg.

Lenge satt vi der uten et napp.
Akkurat som min far hadde sagt.

Men så nappet han.
Tungt!
Og min bror måtte hjelpe meg å få den opp.

Den følelsen å komme i land med den torsken der har jeg aldri glemt.

At lille JEG skulle motbevise min far.

Han som kunne alt, visste alt!

Jeg var så stolt at jeg nesten sprakk!

Og dagen etter,
dro min far på Vågseidet og kjøpte seg gul og rød sluk.

Barndommens stolteste øyeblikk!

Og at sluken hang seg fast i håret akkurat når bilde ble tatt,
nei det spilte ingen rolle.

Se den torsken da!

Please follow and like us:

15 hendelser på “Den (ene) gangen jeg motbeviste min far.”

  1. Et nydelig og vakkert minne som kom opp med smil og farger 🙂 Til og med på sluken 🙂 Tusen takk for at du deler de i sorg og savn 🙂 Men det er jo da minnene er som sterkest, og på sin fine måte prøver å fylle det tomrommet som er der 🙂 Klem 🙂

  2. Åh denne kjenner eg.
    Eg elsker Hesteskokrabber og vet ganske mye – fordi eg omtrent bodde på Akvariet i Bergen da eg vokste opp.
    Vi diskuterete Hesteskokrabber eg og min far og eg fortalte ham om den de har levd i omtrent 150 millioner år og at den nesten er uendret fordi den har stort sett alltid sett slik ut. Han mente eg hadde feil og han gikk så langt at han hentet leksikonet. Der sto det….jo…at eg hadde rett…….da kremtet han og sa , ja eg blandet det med noe annet eg…..trodde ikkje det var DET vi diskuterte…….altså han hadde *ikkje feil* og eg hadde hvertfall *ikkje rett* men inni meg….inni meg var det julbel og fest <3

    Så flott at du fikk en så flott torsk!!!!
    Eg og brukte alltid mangefargete sluker 🙂

  3. Sånne historier er gull verdt, og betyr så mye. Det bevises jo i og med at du husker historien så godt. Flott bildebevis – og sluker dom satte seg fast der de ikke skulle… det kjenner jeg til 🙂

  4. Så herlig og så moro at han kjøpte akkurat samme sluk som deg, – det var litt av en anerkjennelse.❤️ Jeg hadde maken til de fotformskoene du har på bildet, ordentlig slitesterke skinnsko fra Ecco.?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.