Hund, jobbintervju og plagsomt høyt «pop-anlegg» Les mer »
Innlegget Hund, jobbintervju og plagsomt høyt «pop-anlegg» dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>I dag er det vanskelig å skrive.
For det første,
jeg har en hund som etter turen vi hadde opp på fjellet nå i regnværet,
sitter og stirrer meg opp i ansiktet samtidig som hun pistrer.
Hun vil jeg skal klø henne på ryggen,
hun klør nemlig så inn i granskauen etter å ha vært på tur i regnvær.
Og enda jeg har tørket og klødd henne med håndkle,
klødd henne uten håndkle,
og sett på at hun prøvde å klø seg selv med knastre-leke-ballen sin,
så vil hun har mer mer mer…
I bakhodet spinner enda jobb-intervjuet jeg var på i natt.
I det høye tynne huset,
der reklamebyrået holdt til.
Jeg ventet på å få snakke med sjefen,
og selv om jeg ikke hadde noen utdanning innen reklame,
kunne en jobb i resepsjonen passe meg.
Men jeg har da overhode ikke lyst å jobbe i resepsjonen på et reklamebyrå??
Så hvorfor i alle dager var jeg der?
I resten av hodet mitt spilles det musikk.
Om og om og om og om og om og om igjen hører jeg refrenget :
Bye bye Johnny bye bye,
it`s not fault that you died,
but I can`t help it,
i`we got to find the reason whyyyy you,……
Om og om og om og om og om og om igjen!
Når jeg gikk turen min,
til denne musikken,
kom jeg til å tenke på gutten som døde der oppe for mange mange år siden,
før jeg ble født.
Han skulle gå på skøyter på vannet der oppe,
men gikk gjennom isen og druknet.
Og sammen med sangen tenker jeg:
Han er lei for at han aldri fikk vokse opp så han kunne kjørt motorsykkel.
Det var nemlig hans høyeste ønske!
Jada,
jeg holder antagelig på å bli smågal!
Men altså,
når man ikke kan finne av-knappen for det høylydte «pop-anlegget» jeg har inne i mitt hode,
da kan man faktisk bli ganske tullerusk til slutt!
Ha en musestille dag!
Innlegget Hund, jobbintervju og plagsomt høyt «pop-anlegg» dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>