\nog en av dem hadde b\u00e5t.
\nHan ble jeg med,
\nog vi gikk ned i b\u00e5ten hans.
\n
![\"\"](\"https:\/\/i0.wp.com\/www.minmatgaleverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/DSC_0539.jpg\")
<\/a><\/p>\nJeg \u00f8ste ut min sorg,
\nog han h\u00f8rte pliktoppfyllende p\u00e5.
\nGodt \u00e5 ha noen som bekreftet at han som hadde dumpet meg var en drittsekk!<\/p>\n
Han ville kj\u00f8re meg hjem,
\nog det var jo perfekt,
\nfor jeg var ganske full,
\nog en b\u00e5ttur til Eidsv\u00e5g hadde v\u00e6rt forfriskende.
\nLivet var jo noe dritt likevel!<\/p>\n
B\u00e5ten t\u00f8ffet utover byfjorden og han sa han m\u00e5tte p\u00e5 Ask\u00f8y for \u00e5 fylle diesel f\u00f8rst.<\/p>\n
Jeg kjente at det ikke var helt greit,
\nat jeg angret allerede
\nmen vi var langt utp\u00e5 havet,
\ns\u00e5 det var liksom litt vanskelig \u00e5 hoppe av!<\/p>\n
Vi kj\u00f8rte til Ask\u00f8y,
\negentlig vet jeg jo ikke om det var der vi var,
\nmen pumpen var i hvert fall ikke \u00e5pen,
\nsa han,
\ns\u00e5 en tur til Eidsv\u00e5g var uaktuell.<\/p>\n
B\u00e5ten snudde og han t\u00f8ffet innover til en b\u00e5thavn i bergen vest,
\nakkurat hvor det var aner jeg ikke.<\/p>\n
«Vi fikk bare sove i b\u00e5ten»,
\nsa han,
\ns\u00e5 skulle han kj\u00f8re meg hjem dagen etter.<\/p>\n
Jeg var ikke overstadig beruset lengre,
\nog syntes det var en smule creapy,
\nmen gikk med p\u00e5 \u00e5 sove i b\u00e5ten,
\nmed alle kl\u00e6rne p\u00e5.<\/p>\n
Det gikk ikke lenge f\u00f8r famlende hender begynte \u00e5 bef\u00f8le meg.<\/p>\n
Jeg begynte \u00e5 gr\u00e5te og husker jeg skjelte han ut for ikke \u00e5 ha forst\u00e5else for at jeg akkurat hadde blitt dumpa!<\/p>\n
Han ga seg, men det gikk ikke lenge f\u00f8r hendene igjen begynte \u00e5 vandre over kroppen min.<\/p>\n
Jeg reiste meg opp og gikk ut.<\/p>\n
Ut av b\u00e5ten og inn p\u00e5 kaien.
\nDet var en b\u00e5thavn vi l\u00e5 i,
\nog porten utenfor var l\u00e5st.<\/p>\n
Jeg kan huske \u00e5 klatre halvveis ut i sj\u00f8en p\u00e5 et gjerde for \u00e5 komme meg inn og i land.
\nGutten fra b\u00e5ten ropte etter meg,
\nlurte p\u00e5 hvor jeg ble av.<\/p>\n
Jeg l\u00f8p gr\u00e5tende derfra og fant til slutt et hus.<\/p>\n
Der ringte jeg p\u00e5 d\u00f8ren og mens jeg gr\u00e5t spurte jeg om \u00e5 f\u00e5 l\u00e5ne telefonen.<\/p>\n
Jeg ringte til min bror som sa han skulle komme og hente meg,
\n«hvor var jeg?»<\/p>\n
Jeg hadde ingen aning!<\/p>\n
Jeg spurte den snille damen som hadde latt meg l\u00e5ne telefonen.<\/p>\n
«Hvor er jeg?»<\/h6>\n
«Vet du ikke hvor du er!!!»<\/strong> sa hun forferdet!<\/p>\n Jeg ble hentet av min snille edruelige bror, Det gikk heldigvis bra, #fylla<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" God morgen. Hvordan er det egentlig, husker man bare de verste tilfellene fra ungdommen? Eller er det s\u00e5nn at i min ungdom ble vi alltid drita fulle p\u00e5 fest, mens ungdom i dag er mye forsiktigere? Jeg tror muligens det er s\u00e5nn at noen episoder henger seg fast, som den gang jeg havnet veldig langt …<\/p>\n
\nog han kj\u00f8rte meg hjem uten \u00e5 kjefte,
\nog uten \u00e5 fortelle hendelsen til min mor og far.<\/p>\n
\nmen jeg har aldri glemt den,
\nog heller ikke den ekle f\u00f8lelsen av \u00e5 ikke kunne hoppe av,
\nn\u00e5r du kjenner inni deg at dette er helt feil….<\/p>\n