\n
![\"\"](\"https:\/\/i1.wp.com\/www.minmatgaleverden.no\/wp-content\/uploads\/2017\/07\/20206387_10154847410632939_693113071_n.jpg\")
<\/a>Selv om det var tungt.<\/p>\nOg var hun f\u00f8rst kommet s\u00e5 langt, skulle hun videre. Inn p\u00e5 fjell som hun og mormor gikk p\u00e5 f\u00f8r i tiden. Ja, hele Selviken brukte fjellheimen f\u00f8r i tiden.<\/p>\n
Og f\u00f8r vi visste ordet av det var vi langt utenfor b\u00e5de sti og stell.<\/p>\n
Vi trakket over brake og vasset i lyng, klatret opp fjellknauser og holdt oss fast der vi m\u00e5tte for \u00e5 komme frem. Vegetasjonen var ganske forskjellig fra da min mor gikk der sist.<\/p>\n
Og jeg gikk med hendene h\u00f8yt opp i luften og viftet. Min mor :<\/p>\n Jeg forklarte orme-reaksjonen, og s\u00e5 lo vi godt.<\/p>\n Vi lo og av hele situasjonen. For min mor drar jo p\u00e5 \u00e5rene, s\u00e5 hver gang hun ikke helt «spratt» opp p\u00e5 fjellknausen, h\u00f8rte jeg bare:<\/p>\n «Kom igjen n\u00e5 gamla!»\u00a0<\/strong><\/p>\n Det var hennes m\u00e5te \u00e5 peppe seg selv p\u00e5.<\/p>\n S\u00e5 der gikk vi.<\/p>\n
\nDette er noe jeg gj\u00f8r n\u00e5r jeg er redd for orm. Akkurat som det hjelper!
\n<\/a><\/p>\n«Er det s\u00e5 mye fluer og mygg bak med deg,<\/strong>
\n siden du vifter s\u00e5nn med hendene?»<\/strong><\/h2>\nEn bitteliten hund som strevet med \u00e5 hoppe over, eller krype under brake-buskene, (einebuskene).<\/strong><\/h2>\n
En til\u00e5rskommen dame med slitne bein som kalte seg selv «Gamla» hver gang hun strevde med \u00e5 komme opp en bratt knaus.<\/strong><\/h2>\n
Og en hysterisk redd middelaldrende dame som viftet med hendene foran ansiktet for at ikke ormen skulle komme \u00e5 ta henne!<\/strong><\/h2>\n