God morgen.<\/p>\n
Jeg har ikke fortalt deg om opplevelsen jeg hadde p\u00e5 flyet hjem fra Oslo torsdag.<\/p>\n
Og det m\u00e5 jeg jo f\u00f8rst si, sikkerhetskontrollen og boardingen gikk som en lek. Jeg er virkelig som veteran \u00e5 regne jeg n\u00e5 alts\u00e5.<\/p>\n
Jeg hadde f\u00e5tt plass ytterst, innerst ved vinduet satt en ung mor med baby, og i midten kom en mann, ca 60+ og satt seg.<\/p>\n
Foran oss satt et ny-forelsket par, hun 50+, han 60+ Og hun satt alts\u00e5 \u00e5 kysset og \u00a0klemte p\u00e5 denne mannen hele flyturen. Hun var virkelig en pen dame, ungdommelig og dyr i kl\u00e6rne. Han var litt lubben og tynn i h\u00e5ret. Men dog, hun var HELT oppslukt i ham. Og jeg overh\u00f8rte litt av samtalen:<\/p>\n
Og s\u00e5 lo de godt sammen.
\nJeg lente meg bakover, LITT for mye informasjon der ja…<\/p>\n
Men dette handler ikke om det forelskede paret, det handler om mannen i midten. Den tynne middelaldrende mannen med bart som satt mellom meg og den unge moren.<\/p>\n
For n\u00e5r flyet takser ut mot rullebanen og alle har satt seg ned og kommet til ro, henter mannen opp mobiltelefonen igjen.<\/p>\n
Han l\u00f8sner s\u00e5 setebeltet sitt.<\/p>\n
S\u00e5 stikker han en h\u00e5nd ned i bukselommen.<\/p>\n
Der henter han opp en slags pappstrimmel, og denne stikker han ned i mobiltelefonen sin fra toppen.<\/p>\n
N\u00e5r han har gjort dette, fester han sikkerhetsbeltet igjen, legger mobilen i lommen p\u00e5 sete foran, og s\u00e5 henter han opp den lille vesken sin. En slags liten «reise-veske» for pass og reisedokumenter.<\/p>\n
Denne henger han rundt halsen sin.<\/p>\n
Og s\u00e5 tar han hendene opp til brystet og mumler noen ord p\u00e5 et spr\u00e5k jeg ikke forst\u00e5r.<\/p>\n
Ja, glemte jeg \u00e5 si at mannen var litt m\u00f8rk i huden, og kunne se ut som at han stammet fra midt\u00f8sten eller deromkring.<\/p>\n
Det var i hvert fall akkurat da n\u00e6rliggende \u00e5 tro det, for selv om vi ikke skal v\u00e6re forutinntatt, s\u00e5 ER det ikke alltid lett \u00e5 la v\u00e6r…<\/p>\n
Jeg satt stiv som en pinne og sjelte p\u00e5 mobiltelefonen.<\/p>\n
En liten stund var jeg faktisk sikker p\u00e5 at den kom til \u00e5 eksplodere.
\nAt vi kom til \u00e5 d\u00f8.<\/p>\n
Mannen sovnet, og jeg lurte selvsagt p\u00e5 om han hadde tatt noe beroligende for \u00e5 slippe tenke p\u00e5 at v\u00e5r siste time var kommet.<\/p>\n
S\u00c5 lurte jeg p\u00e5 om det var min plikt \u00e5 si ifra til fly-vertene.<\/p>\n
Jeg gjorde ingenting.
\nJeg er vant til at mine dramatiske tanker tar litt «av»<\/p>\n
Da vi landet i Bergen v\u00e5knet mannen.
\nHan var i str\u00e5lende hum\u00f8r og lot den lille babyen leke med vesken hans mens vi ventet p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 komme ut av flyet.<\/p>\n
Jeg som tar meg selv for \u00e5 v\u00e6re h\u00f8yt hevet over alt som heter rasisme.<\/p>\n
Men likevel alts\u00e5.<\/p>\n
#terrorfrykt<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
God morgen. Jeg har ikke fortalt deg om opplevelsen jeg hadde p\u00e5 flyet hjem fra Oslo torsdag. Og det m\u00e5 jeg jo f\u00f8rst si, sikkerhetskontrollen og boardingen gikk som en lek. Jeg er virkelig som veteran \u00e5 regne jeg n\u00e5 alts\u00e5. Jeg hadde f\u00e5tt plass ytterst, innerst ved vinduet satt en ung mor med baby, …<\/p>\n