Dagen startet disig,
\nGubben og jeg gikk innover i byen for \u00e5 se oss om.<\/p>\n

Standpromenaden var fin, som en strandpromenade bruker \u00e5 v\u00e6re,
\neldre damer som solgte hekleduker og boder med nips og suvenirer.<\/p>\n

Gikk man derimot en gate opp,
\nkom man mer opp i det «virkelige» Albania,
\nsm\u00e5 butikker med flotte fruktdisker,
\nog til og med noen sportsbutikker som s\u00e5 veldig nye ut,
\nnoen kles- og veskebutikker fantes og,
\njeg har allerede sett meg ut en vespa-veske…og s\u00e5 var det den gule jeg hadde s\u00e5 lyst p\u00e5…<\/p>\n

<\/div>\n

Vi fant en pub noen etasjer opp, fint for oss som ville skue utover…
\n $\"\"$ <\/p>\n

Vi spiste lunsj p\u00e5 standpromenaden.
\nHer fikk vi hurtig service, maten kom rimelig kjapt p\u00e5 bordet,
\nmen ikke s\u00e5 kjapt at den ikke var fersklaget,
\nog den smakte fantastisk!<\/p>\n

Gode r\u00e5varer m\u00e5 v\u00e6re svaret, for maten smaker bare nydelig.<\/p>\n

Gubben som spiste gyros var helt klar p\u00e5 at den Albanske gyros var den beste han har smakt.<\/p>\n

Servicen p\u00e5 hotellets restaurant er litt…..rar.
\nDe er hyggelige, javisst, men her tar alt s\u00e5 uendelig lang tid.<\/p>\n

$\"\"$
\nVi hadde bestilt litt \u00e5 drikke, og ba om \u00e5 f\u00e5 se menyen for \u00e5 finne lunsj.
\nMen kelneren kom aldri tilbake for \u00e5 ta bestillingene v\u00e5re.
\nOg n\u00e5r vi til slutt ikke orket vente lengre,
\nog gikk i baren for \u00e5 betale,
\ntok de imot pengene,
\nmen vi m\u00e5tte sitte og vente,
\nlenge,
\nf\u00f8r vi fikk igjen vekslepenger.
\nOg DA kom han og spurte om vi ville bestille…<\/p>\n

Det virker kanskje som at de p\u00e5 strandpromenaden skj\u00f8nner at de m\u00e5 yte god service for \u00e5 f\u00e5 kunder,
\nmens de p\u00e5 hotellet f\u00e5r gjester uansett…<\/p>\n

Eller er det v\u00e5re forventninger om god service som biter oss i nakken?<\/p>\n

Om kvelden spiste vi p\u00e5 noe som tydeligvis var et litt «hot-spot» her i Saranda.
\nHer var lang-bord dekket og forh\u00e5ndsbestilt.<\/p>\n

Det virket mer som det var lokale mennesker,
\nsom med hele familien var ute og spiste.<\/p>\n

Her ble det bestilt s\u00e5 mye mat,
\nog s\u00e5 mye som skulle deles,
\nat kelnerne m\u00e5tte bruke et ekstra bord for \u00e5 sette fra seg p\u00e5.
\nSv\u00e6re magnumflasker med hvitvin i gedigne kj\u00f8lere med is,
\nbarn som spiste og koste seg mens de sk\u00e5lte i fanta.<\/p>\n

Og en dame i en lekker gul kjole som jeg straks la min elsk p\u00e5….<\/p>\n

Vi fikk god mat og deilig albansk vin.
\nN\u00e5r vi gikk fra stedet var bilene parkert s\u00e5 tett, at de innerste aldri i verden kom til \u00e5 komme seg ut derfra.
\nMen kanskje det ikke var tema,
\nmanyana manyana…<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Her kommer reisebrev 2 fra Albania. Fra 2015 Vi har hatt v\u00e5r f\u00f8rste dag i Albania. Dagen startet disig, Gubben og jeg gikk innover i byen for \u00e5 se oss om. Standpromenaden var fin, som en strandpromenade bruker \u00e5 v\u00e6re, eldre damer som solgte hekleduker og boder med nips og suvenirer. Gikk man derimot en …<\/p>\n