«S\u00e5 der er de klar til \u00e5 ta i mot han»<\/strong><\/p><\/blockquote>\n sa pleieren.<\/p>\n «Ja…blir han kj\u00f8rt ut i morgen da eller»<\/strong><\/p><\/blockquote>\n sa min mor.<\/p>\n «Nei de er klar der n\u00e5, Det gikk s\u00e5 fort i svingen at vi knapt rakk \u00e5 tenke. Vi hjalp hverandre og fikk kl\u00e6r og sko p\u00e5 en ilsken og litt forvirret mann. Vel plassert i bilen og avlevert rullestol dro vi avsted.<\/p>\n Det var m\u00f8rkt ute og JEG hadde ingen anelse hvor vi skulle, N\u00e5 har jeg muligens GPS i min kliss nye bil, Min mor mente hun visste hvor vi skulle, Da stoppet jeg og ved hjelp av google map p\u00e5 telefonen fant vi ut hvor vi skulle.<\/p>\n Og fra \u00e5 bli n\u00e6rmest kastet ut fra Haukeland, Det var en rolig og god atmosf\u00e6re der, Han var fremdeles ilsken n\u00e5r vi kom dit, Men det han IKKE glemte var tobakken! Og han var veldig forn\u00f8yd med den ute-r\u00f8ykeplassen!<\/strong><\/p>\n Og der m\u00e5 han bli i jula. Og antagelig litt ute, p\u00e5 den fantastisk flotte r\u00f8ykeplassen.<\/strong><\/p>\n #livet #alderdom<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Vi skulle bes\u00f8ke min far p\u00e5 sykehuset i g\u00e5r, min mor og jeg. Mens vi satt der, med en ilsken mann\/far som lurte p\u00e5 hvorfor vi ikke tok fram tobakken hans, for n\u00e5 SKULLE han r\u00f8yke, selv om han GODT visste at han var p\u00e5 sykehuset, ringte telefonen. Det var fra sykehuset, og hun som …<\/p>\n
\ns\u00e5 hvis dere kan kj\u00f8re han ut er det greit,
\nellers ordner vi med rullestoltaxi.
\nDere kan l\u00e5ne en rullestol her for \u00e5 f\u00e5 han med dere,
\nmen den m\u00e5 dere komme opp igjen med etterp\u00e5.
\nTrenger dere hjelp til \u00e5 kle p\u00e5 han?»<\/strong><\/p><\/blockquote>\n
\nJeg skulle gi beskjed videre til min br\u00f8dre, og min mor pr\u00f8vde \u00e5 kle p\u00e5 han.<\/p>\n
\nFor hvor VAR den tobakken da??<\/p>\nDet f\u00f8ltes nesten som vi hadde kidnappet min far!<\/strong><\/h3>\n
\nannet enn en forklaring fra min bror som jeg hadde glemt halvparten av.<\/p>\n
\nmen JEG har jo ikke giddet \u00e5 sette meg inn i s\u00e5nt.
\nOg n\u00e5 var ikke tiden, jeg fikk frem kartet, det fikk duge.<\/p>\n
\nmen s\u00e5 var det m\u00f8rkt,
\nog vi kom ikke fra byen s\u00e5nn som hun pleide,
\nmen etter en liten rundtur p\u00e5 Sletten n\u00e6rmet vi oss noe.<\/p>\n
\nble vi godt mottatt p\u00e5 Storetveit.<\/p>\n
\nmin far fikk dobbeltrom,
\nmen det ligger forel\u00f8big ingen andre p\u00e5 rommet.<\/p>\n
\nantagelig ganske forvirret over hva som skjedde.
\nN\u00e5r han er s\u00e5 sliten glemmer han hva som blir sagt etter noen minutter.
\nOg det er nok fortvilende \u00e5 ikke forst\u00e5 situasjonen,
\nhva som skjer og hvorfor vi er der vi er.<\/p>\n
\nOg plutselig fant han den!
\nI jakkelommen. Det tok han ikke lange tiden \u00e5 begynne \u00e5 rulle.<\/p>\nS\u00e5 fra \u00e5 skulle bes\u00f8ke han p\u00e5 Haukeland,
\nsatt vi plutselig utenfor Storetveit sykehjem og r\u00f8ykte!<\/h4>\n![](\"https:\/\/i1.wp.com\/www.minmatgaleverden.no\/wp-content\/uploads\/2018\/12\/img_4034.jpg?resize=1125%2C1225\")
<\/p>\n
\nDet blir rart. Og det er trist.
\nVi har planlagt \u00e5 lage en liten minijul 1 juledag.
\nMin mor, mine br\u00f8dre og jeg.
\nP\u00e5 sykehjemsrommet, med pakker, julep\u00e5legg og moltekrem.<\/p>\n