God morgen.
I går kveld,
når jeg var på jobb,
laget jeg havregrøt til en pasient.
Vi serverer egentlig ikke havregrøt om kvelden.
Og det tok litt tid før jeg skjønte hva denne ville ha,
da det å snakke ikke er enkelt.
Men jeg hadde tid,
og pasienten klarte til slutt å få meg til å forstå at det var havregrøt,
den laget jeg enkelt i microen.
For jeg hadde tid.
Jeg serverte grøten,
og ble møtt av en utstrakt hånd og et fast, godt håndtrykk.
Et utydelig takk, og glede fra lysende øyne.
Resten av kvelden,
og også i dag,
kjenner jeg på gleden av å kunne gjøre det lille ekstra for noen.
Gleden i å gjøre andre glad.
Den varmer i brystet.
For jeg hadde tid.
Dette ble jeg varm om hjertet av å lese, min demente mann blir også veldig glad om noen lager havregrøt til han, han har ikke noen ord lenger ❤️
Takk, så glad jeg ble nå. Ikke enkelt å ikke har ord til å blir forstått! <3
dette var så godt å høre att jeg fikk frysninger,desverre er det noen i omsorgsbransjen som har tid,men vil ikke ta seg tid,har jobbet der jeg også og sett litt av hvert
Så glad jeg ble nå. <3 Ja, dessverre er det nok en realitet det ja...
Tenk hvor lite som skal til for å glede et annet menneske. Det skulle vært mange flere mennesker i omsorgsyrkene, sånn at de ansatte hadde hatt tid til å SE hver enkel pasient og å kunne gi dem det lille ekstra. Du gjorde en god gjerning. SÅ flott!
Ja helt klart. Ikke minst i barnehagen og! Takk <3