40+ og ikke redd for noe! Nesten!

God morgen.

Jeg var på tur i går,
over det lille fjellet her og ned igjen på  andre siden.
En fin tur med god stigning.

Men det er altså mørkt for tiden.
Stummende mørkt!

Så når jeg møtte en nabo her oppe i veien,
lurte han på om jeg virkelig skulle gå over der i stummende mørke.

Jeg viste stolt frem hodelykten min,
og klarte selvsagt å blende ham før jeg fikk slått den av.

Deretter proklamerte jeg selvsikkert at når man er 40+,
så err det ikke så mye å være redd for lenger.

Jeg gikk videre,
men når jeg var der oppe,
midt i det mørkeste,
begynte jeg selvsagt å tenke på dette.
dsc_0790

Var jeg redd?
Jeg kjente etter…nei, jeg var ikke redd.
Men jeg kjente at det å snu seg,
og se bakover,
DET ville jeg ikke.
Akkurat det var litt skummelt.
For hva om jeg fikk se at noen kom etter meg?

Og så begynte tankene å jogge av seg selv.

For hva nå om denne naboen lurte på om jeg virkelig ikke var redd,
hva om han fant ut han skulle skremme meg.
Han kunne være typen til det.
Og det ville være enkelt,
bare å gå andre veien det.
Tenk om han plutselig sto foran meg med en skrik-maske!

Og så så jeg for meg SKRIK-masker i mørket.
DA hadde jeg blitt redd.
Det er merkelig,
men den filmen må ha gjort inntrykk,
for det er ofte skrik-masker med når noe er skremmende.

Selvsagt kom det ingen og skremte meg.
For det første har vel folk annet å gjøre.
For det andre er jeg jo så lettskremt at jeg antagelig hadde strøket med.

Jeg fortsetter altså å gå på tur i stummende mørke,
med en god podcast på ørene.

For jeg er 40+, og ikke redd for noe!

Bare skrik-masker.

#førtipluss

5 hendelser på “40+ og ikke redd for noe! Nesten!”

  1. jeg er ikke mørkeredd heller,men en slik tur som dette i stummende mørke hadde jeg synes var ubehagelig,i lag med noen hadde jeg taklet det bedre ,du hadde vel hunden din med,litt trøst det også da ) ha en fin dag videre

    1. Åja, hunden er med, og det hjelper det. Jeg tenker ikke så mye på det, og det hjelper jo og 🙂 Takk det samme 🙂

  2. Du er tøff altså! Jeg er ikke noe glad i å gå i mørket, men det er jo bare dumt å tenke sånn for ingenting er jo verre da enn når det er lyst (bortsett fra skumle menn med utilregnelige hensikter…., men ikke tenk på det!)
    Jeg holder fortsatt på med Pokemon Go, og en kveld var jeg innom en gym hvor man måtte gå et stykke forbi gamle gravhauger og til et langhus fra vikingtida, – det var litt skummelt.

Legg igjen en kommentar til frodith Avslutt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.