God morgen.
Det ble ingen healing-kveld på meg i går,
og like bra det,
for trening etter jobb, tur med Bonnie og en liten tur innom min mor og far, var jeg ganske ferdig når jeg kom hjem.
Gubben var reist, og kvelden ble tilbrakt i sofaen.
Men så skjedde det noe.
Jeg skulle egentlig ta bussen til byen.
Men noen hadde satt opp et nytt senter akkurat der som det gikk en snarvei ned til busstoppet i Eidsvåg.
Jeg tenkte derfor at jeg kunne snike meg gjennom senteret.
Skoene ble tørket godt av,
og jeg listet meg på nyvasket gulv.
Det knirket litt.
Før jeg fant utgangen på andre siden møtte jeg en jente.
Hun var ganske stor,
og når jeg snakket med henne skjønte jeg at hun var litt spesiell.
Siden hun var så glad for å se meg,
og siden jeg ikke hadde det så travelt satt jeg meg ned og snakket med henne.
Etter en stund kom en søt sykepleier bort til oss og sa at nå måtte vi gå på rommene våre.
Jenta sa hun skulle følge meg til mitt rom,
siden jeg var ny og ikke så godt kjent.
Og så fulgte jeg bare etter.
Jeg ble vist inn på et lite rom med seng, en pult og en god stol.
Nystrøkne laken og sengetøy i hvitt lyste imot meg.
Det var så fristende.
Plutselig lå jeg i sengen og slappet helt av.
Dagen etter gikk jeg ut og på jobb som vanlig.
Men etter jobb gikk jeg tilbake til senteret og rommet mitt.
I andre delen av senteret bodde det menn.
Det ble litt oppstyr og plystring når jeg gikk igjennom der med kjole på.
De var visst ikke så vant til sånt.
En sykepleier så på meg og tok meg inn på et kontor for å snakke med meg.
«Nå må jeg spørre deg en gang til.
Blir du redd når jeg sier du må låse døren din?»
Jeg skjønte hun tenkte på rom-døren min,
men jeg tenkte på ytterdøren i huset mitt og svarte:
«Nei, jeg blir ikke redd av å gjøre det»
«Men kan du fortelle hvorfor du er her hos oss, jeg finner ingen fil med navnet ditt på, hva er forresten navnet ditt»
Jeg skjønte jeg ikke kunne fortsette mer, da måtte jeg lyve,
og det kunne jeg ikke.
«Jeg bor egentlig ikke her, det bare skjedde, men jeg har ikke løyet, jeg har svart på det dere har spurt om, og når du spurte om den døren, så svarte jeg med tanke på døren hjemme, så jeg har ikke løyet. Men jeg har kanskje vært her på gale premisser.
Det var så fint her.»
Sakte våknet jeg.
Ikke på det lille rommet med det hvite, stive sengetøyet,
men hjemme i min egen seng.
Det var bare en drøm.
Men det var så virkelig,
det blanke gulvet og skoene som knirket.
Den koselige jenta som tross sine hemninger tok vare på meg.
Det lille rommet, så enkelt og spartansk.
Og den deilige sengen med det hvite sengetøyet.
#drømmer
Mange drømmer føles som virkelighet.. og det er utrolig hva en kan oppleve i drømmen :)) Men kan jo hende du blir plystra på i virkeligheten også..om du svinser litt rundt på steder med mange menn i sommerkjolen :)) Klem <3
Hehe, god idè 😀 klemmer<3
Er det på tide å skifte sengetøy eller? 😀 Jeg drømmer nesten aldri jeg… Kjedelig 🙁
Hehe, skiftet faktisk i dag, men har ikke sånt hvitt som på hotell og sånn…. Er så kjølig og bra. Gøy med litt action om natta og 😉