God morgen.
Av og til kommer ordene ut feil.
Som i går da det kom besøk til guttene.
Han pratet litt med oss,
og på vei opp trappen ropte han:
«Ja, forresten, jeg skulle hilse fra min mor og far.»
Det vanlige er jo å si «hilse tilbake»,
men siden han var på vei til å være her ble det litt feil.
Skulle han ringe hjem og si det liksom?
«Ja, eh, det er meg, jeg skulle hilse tilbake herfra ja»
Og når jeg kommer i stuss om hva jeg skal si,
kommer det bare ut noe, og plutselig ble det:
«Ja….det var flott!»
Flott? Joda, det var flott at de hilste, kanskje mer koselig eller hyggelig.
Men flott ble det altså!
Noe lignende skjedde på jobb i går,
vi står med en kjele saus,
og jeg skal fortelle den jeg jobber med at jeg skal sette kjelen ut på skrubben.
Men hjernen min vil liksom ikke la meg finne ordet skrubben.
Den vil bruke ordet kjøleskap.
Og selv om jeg står der og VET at kjelen overhode ikke skal inn i kjøleskapet, er det bare det jeg vil si.
Jeg må stoppe opp og:
«Setter den ut på….ut på…ja IKKE i kjøleskapet som er det eneste jeg klarer å si akkurat nå, men den skal altså…..ja, i…. SKRUBBEN.»
Plutselig kommer det, nesten som jeg må vri det ut av kroppen.
«kjøleskap, skrubben, potato, potato»
Av og til er jeg liksom ikke herre over min egen hjerne!
Kanskje hjernemassen som har med ord å gjøre rant ut når jeg lå oppi denen dammen?
#hjerneneralene
Hi-hi, ja noen ganger går det litt i ball 😀 Jeg og søsters møtte ei jente, som er niesen til min svigerinne.. Vi ser henne ofte i bursdager, gjort det i mange år.. Men plutselig møtte vi henne et ANNET sted, og det var ingen av oss som kom på HVEM hun var eller hva hun het..ekkelt 😀 Hun så jo vi slet, men hjalp oss ikke..Etter minst 4 pinlige laaange minutter kom jeg på navnet og personen.. Søsters fremdeles blank 😀 En fortelling LITT på siden, men den bare ville ut 😉
Åh…ja det det er forferdelig. Synes godt hun kunne hjelpe dere litt da. Godt du fant ut av det, enda verre om man går videre og må lure på hvem det var 😀