Spjong! Rett i puppen med ene hånden!

God morgen.

Følelsen av å være et dyr!

«Som en tiger krøp hun rundt og befølte puppene til de andre….?»

Nå skal du få høre hva jeg opplevde i går.
Det var merkelig, spennende, nytt og befriende.

Og det inkluderte følelsen av å være et dyr!
Noe som passet perfekt sammen med min bohem-bukse fra Gotland.
Fin sant?

Har du opplevd det, å kjenne deg som et dyr?

Det var første teaterøving etter sommeren.

Vi øvde på å være tilstede, bevissthetstrening.

Med en tromme og lukkede øyner krøp vi (etter innledning)
rundt i rommet på alle fire.

Trommen gjorde at kroppen beveget seg etter rytmen,
armer og ben føltes grasiøse som en tiger,
en løve, jeg bare gled kattemykt fremover.

(At det gjorde litt vondt i knærne ble fort glemt)

Og den følelsen når øynene er lukket er ganske sterk altså.
Sansene blir forsterket, alt føles nytt.

Til slutt skulle vi gå rundt på to med øynene lukket.
Det var spennende, og jeg følte jeg ble tøffere og tøffere,
gikk fortere og fortere, helt til jeg kolliderte!

Spjong! Rett i puppen med ene hånden.

Og det er jo da det er litt dumt med den der kveppingen.
Jeg skrek naturligvis høyt.

Og etter det myke sammenstøtet hvor min ene hånd klasket rett i puppen på en av de andre damene på teateret,
ble jeg skikkelig redd,
enda vi hadde fått beskjed om at det kom til å skje.

Jeg ble gående, litt som en nervøs høne etter det.

Og hva sier dette om meg?
Er jeg en som ikke tåler motgang?
Som gir seg dersom man møter hindringer (eller pupper) på veien?

I min ungdom, og av mine venninner fikk jeg en gang meldingen:

«Du tåler ikke motgang du Kjersti!»

Den setningen har jeg aldri glemt.
Og det kan jo ha noe med at jeg innerst inne vet den er sann….

Akkurat som at jeg ikke gidder spille gitar fordi jeg må øve.
Jeg prøvde, det hørtes helt forferdelig ut, jeg spilte aldri gitar igjen.

Klarer jeg det ikke med en gang?
Nei da kan jeg bare drite i det!!

Øvelse gjør mester?  Hørt sånt pisspreik!

Men øvelsen på teateret i går var helt magisk.
Også stunden der på gulvet når vi lå med øynene igjen i en sirkel og fikk beskjed om å le.

Det ble humret litt her og der,
men så har vi et herlig menneske med en utrolig smittende latter.
Og den latteren sitter løst.
Det smittet så fort,
og plutselig lå jeg på gulvet og gapskrattet så tårene rant.

Helt merkelig, og utrolig deilig å le uten å ha noe å le av!

Det var altså en fin teaterøving i går,
nesten som en mindfulness-samling.
Og så fikk jeg sånn skryt for antrekket mitt,
og sånne komplimenter gjør meg så glad.
Så ser du noen du synes var fint kledd, var fin på håret eller bare så smart ut i dag.
Si det til dem!

Gjør en forskjell!

#teater

 

4 hendelser på “Spjong! Rett i puppen med ene hånden!”

  1. Må spørre litt rundt dett puppe-greiene 😀 Mer detaljer liksom…Var det DIN pupp? Din hånd på egen pupp fordi du krasjet? Eller var det en annens pupp, din hånd? En annens hånd- din pupp ? 😀 Ellers høres det deilig ut med latterøvelsen, det er moro å le så man griner 🙂 Bra for kroppen 🙂 Og hjernen 🙂 Jeg har vært utpå i hele dag 😮 Klemmer <3

    1. Oj, så bra, tenkte ikke på at det var uklart. Jeg gikk med hendene foran meg og tok da på en annens pupp 🙂 😀 Ja helt herlig. Utpå? Utpå hva? eller hvor? klemmer<3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.