Mormors Minner. Til fjells etter torv.

Her fortsetter Minnene fra Mormor.
Hun var godt i gang med å fortelle om alle aktivitetene som foregikk i stuen da vi avsluttet sist.
Vil du lese mer, så gå på kategorier her på siden, og finn frem Mormors Minner.

Når skoene skulle flikkes og såles var det også i stuen, og det måtte helst gjøres under lampen. Så var det gjerne hesteselen som trengte reparasjon, i stuen med den.

Så var det skaving. Det var min far og mine brødre som stelte med det. De hugget askegreiner (ja de brukte litt rogn og) i passelige lengder og laget seg et knippe som de bar inn i stuen. Der skavet de barken av og det ble bu\rukt til for til kuene. Det likte de godt. De brukte en gammel stuttorv (kort ljå) uten skaft til å skave med. Så bandt de en fille rundt der de skulle holde. Så støtte de de på en sengekant eller lignende.

Veden som ble av dette stablet vi opp bak ovnen til tørk.
Ja, det hendte den sto så nære og så varmt at det tok fyr i den. Men det var god ved å koke på.

Ellers var det i teleløsningen å gå i marken og rive opp eine, det ble den beste veden når fikk roten med. Den ble båret hjem på sommeren og brukt til kokeved. Den brente godt og varmet godt, men det var mye både rusk og arbeid med den. Bestefar brukte forresten fine eineteiger til å lage kiper av. Så vidt jeg husker var det de tynne røttene som var best. Han måtte dele dem på langs, de skulle være flate inni kipen og rundsiden ut.

I slutten av mai når gjødslingen var ferdig og potetene (ja vi hadde litt korn og) kommet i jorden, bar det til fjells for å ta opp torv.

Vi hadde vår torvmyr på Fagerfjellet. Da hadde vi med mat og en gryte til å koke kaffe i.

Middagen kokte vi helst hjemme og bar den opp, godt innpakket oppi en kipe. Det ble vel helst lapskaus eller spekerøykesild eller noe som tålte en tur etter det var kokt.

Torven var god å ha til brensel især om vinteren. Den holdt lenge på varmen. Vi hadde to steinhus på fjellet til å ha torven i. Så var det å hente den i sekkevis om vinteren. Vi hadde en torvslede som de bar med seg opp nesten så langt innmarken gikk og så la de sekkene på den og drog nedover bøen. Der er det så bratt at det gikk ganske bra. Var det snø gikk det så fort at de måte binde einebusker under meiene til å bremse med. Det var helst mine brødre som hentet torv, der var et godt stykke å bære sekkene på ryggen så det var et tungt arbeid.
Mormor og morfar.

Det var alt for i dag. Fortsettelse følger.

#mormorsminner

3 hendelser på “Mormors Minner. Til fjells etter torv.”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.