Mormors Minner. I full fart med Krøbbe.

God morgen.

Det er tid for siste bit av Mormors Minner.

Denne biten skrev hun ned i 1988.
Men minnene er altså fra hennes barndom,
og mormor ble født12.04.1911

Jeg tror det må ha vært en god del mer snø og is da jeg var barn og ungdom.
Husker da Berta var konfirmert og liksom voksen, hun begynte i pieplass i byen.
Da hadde de fri tredje-hver søndag og en ettermiddag i uken.

Så var det en søndag hun var hjemme og vi skulle følge henne på veien tilbake til byen.

Det var en god del snø og fint krøbbeføre, så vi trasket ivei.
Ned til Eidsvåg og opp alle svingene og over byfjellet.
Så bar det ned Munkebotn-svingene der gikk det jo strykende.
Vi akte like til trikken. I en sving kjørte vi utav veien og ut i en fonn, men det gjorde ingenting, vi lo og koste oss.

Vi hadde fått med oss Leonora, hun hadde slåttekrøbba og den gikk så godt, stor var den også, så det var plass til fire stykker.
Disse såkalte Selvika-guttene var også med, så vi var et helt radl.

Ja vi var nu flere ganger i Eidsvågs-svingene og rente, men det var visst bare den ene gangen vi seilte like inn til trikken.

Det var ikke rutebiler i de dager, så vi måtte bruke våre ben og de holdt!

Jeg husker da vi var små, vi laget oss leker av det vi hadde for hånden.
Knuste kjørler var gode når vi lekte «Marespell», litt tomme sardinbokser ble der kanskje også iblant.
Til lekestue hadde vi taket på løa og smalehuset. (Sauefjøset)
Der var det murt opp med gråstein, så det ble nesten som trappetrinn.
Der pyntet vi med knuste kjørler, var der noe med en blomst på var det særs fint!

Ja også inne lekte vi med papirdukker.
Vi hadde litt fra før, men så kjøpte min far Allers. Der var det en papirdukke av og til.
Og til å begynne med sloss vi om dette, den som først fikk se bladet, sa «fritt for den».
Men så ble vi enige om at vi skulle ha hver sin gang.
Vi klippet og limte, de var jo bare på tynt papir, dukken måtte limes på papp, men dukkeklærne på noe tynnere.
Allers hadde også noen sprellemenn, så var det til å lime dem på papp, feste trådene i leddene og snor bakpå. Ja jeg husker at Chaplin hang lenge og sprelte på veggen hos oss.
Også var det en Fairbank.

Ja vi hadde virkelig nytte av lekene.
Nå får de alt ferdig, og er lei av det neste dag.

Slutt.

 

Ja? Er det sånn??
Tror i hvert fall ikke barn nå for tiden leker med knuste kopper og fat,
og verdsetter høyt en knust bit med blomst på!

Men så er jo dette ganske lenge siden nå….

Dette var altså siste bit av Mormors Minner.
På tide jeg får min mor til å skrive end hennes minner kanskje…..
Og Svigermor også.

For ikke snakke om oss selv.
Hva med deg?
Har du skrevet ned dine barndoms minner til glede for barne- og oldebarn?

#minner #gamledager

10 hendelser på “Mormors Minner. I full fart med Krøbbe.”

  1. veldig koslig att du deler,ja det var en helt annen tid å leve .Mine barndomsminner er vage,jeg har nok fortrengt det meste,noe snakker jeg og min søster om ,men det er minner som ikke skal i minnebok ,sånn er det når en er skillsmissebarn og må være med en av foreldren på andre side av kloden :=)medan den andre er igjen

  2. Det der er som gull, gode minner og jeg elsker å lese om de små gullkornene som egentlig er de største <3 Ha en fin dag, fleste dagen i uka så det blir nok lett?:D God klæm <3

  3. helt nydelig serie dette om hennes minner, tusen takk for at du delte med oss

    nei ikkje så mange som er glad i knuste kjørlebiter, ikkje engang de med blomster på

    Eg lekte med kongler med pinner til ben og hadde gård.
    Hadde også kjøpe leker,men alltid vært kreativ og hadde dukkehus,men hadde ikkje råd til møbler så de måtte vi lage selv…
    Og papirdukker har vi også lekt med….spesielt likte vi godt de med bunader på eller de med masse ulike antrekk nesten som barbie

    hadde også en stor en i tykkere papp som var en babydukke…hun hadde tøyklær 😀 <3 gode minner

    1. Ja sant! Jeg lekte og mye med papirdukker, og samme som deg, min far snekret dukkehus, og møblene laget vi selv. Helt til jeg fikk litt lego-møbler. Artig å tenke tilbake på 🙂 <3

  4. Så artig å lese om gamle dager, – jeg har blitt fortalt endel av hvordan det var før. Faren min skrev ned endel på PC’en, men den slutta å virke og de gamle lagringsmulighetene fra den gang er ikke mulig å bruke lenger. Nå er det jo stort sett eksterne harddisker og minnepenner som gjelder, så ting bør absolutt skrives ut!

    1. Så dumt at det forsvant da. Ja, ting bør absolutt skrives ut. Også fordi det da blir funnet. Tenk så mye som ligger lagret på gamle pc`er, som ingen finner og som til slutt blir kastet. Vi må egentlig begynne å lete på datamaskiner i fremtiden, ikke bare rydde ut av hus etter mennesker.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.