Reisebrev fra Albania. Til inspirasjon. Del 4 Eldre mennesker og en sint mann.

Her fortsetter min reise i Albania, fra 2015.

Jeg gikk tur opp og litt bak i Albanske bakgater.
Her oppe hvor det virkelige Albania er,
her hvor menneskene som bor her hele året lever.

Og hvem er det jeg ser i gatene??

Jo,
de eldre.

Eldre mennesker traver rundt i gatene,
den klassiske albanske damen jeg ser er en eldre dame med blomstrete kjole og solide legger.

Samtidig er den klassiske mannen
enten han som sitter i en stol på et fortau eller på hjørnet,
eller han som tasser bortover fortauet,
og gjerne stopper og prater med mannen som sitter på stolen.

For ikke snakke om de eldre som samler seg opp til 3-4 stykker sammen på hver sin stol.
Og da snakker jeg menn.
De eldre damene haster avgårde og ser ut som de har bestemte oppdrag.
Jeg gjetter mat.

Mens mennene enten sitter i ro og prater sammen,
eller tasser avgårde for å finne noen å prate med.
Klassisk.

Hvorfor er ikke gatene i Norge full av eldre mennesker??

Spiser de så god mat her at de beholder helsen til de er 100 år,
eller ligger det bare i deres natur å komme seg ut i gatene,
er de mer sosiale enn den klassiske norske pensjonisten??

Samtidig er det en del yngre menn ute,
de har også en ting felles, de går med «man-bag»

Man-bag er hot i Albania,
og jeg har sluttet å tro at alle unge menn er på jobb med pengeveske!

Har man et ærend langs veien stopper man bilen og slår på nød-blink.

Veiene er smale og det er såvidt det er passasje for to biler,
ergo stopper man trafikken i ene feltet,
men det er greit, det er sånn det er her!

I noen kryss står politiet og dirigerer.

Når noen er lei av å vente så fløyter de.
Gjerne mens politimannen holder stoppskiltet opp foran dem.
Og albanerne blir veldig fort lei av å vente.
Det er og greit.
Da blåser han gjerne litt ekstra i fløyten sin og sender biler avgårde med kraftige bevegelser.

Vil man parkere gjelder det bare å være litt kreativ.

I en hage gikk en dame rundt i bedet og samlet egg som de frittgående hønene hennes hadde lagt.
Damen var gammel, i blomstrete kjole og med solide legger.

Det så koselig ut, og jeg lurte på hva hun skulle lage av eggene.

Men ikke alle Albanere er glade i at det kommer turister og tar bilder.

Jeg tok to bilder av et hus som deler av var bare armeringsjernet igjen på.

Med ett sto en man og ropte til meg på fortauet.

«Lietche, lietche!! !»

Han pekte på mobiltelefonen min og fektet med armene, mens han ropte på albansk.
Så kom han helt bort til meg og tok frem sin egen mobil, som var av særdeles gammel årgang.
Han pekte og gestikulerte og pratet med sint stemme.

Han viste med hånden mot huset og pekte så på seg selv. «Miuh» Deretter pekte han på mobilen min igjen.

«Lieche, lietche!!»

Jeg ble skikkelig skremt og lurte på om han kom til å ta mobilen min og knuse den.
(Nå tenker jeg jo bestandig det verste.)

Han skjønte ikke et ord engelsk, men jeg skjønte jo godt hva han mente.

Litt skjelvende fant jeg frem bildet jeg hadde tatt, og viste mannen at jeg slettet det.

Mannen fulgte nøye med på hva jeg gjorde.

Og fra å være en rasende Albanier, ble han med ett smilende blid!

Han smilte og ga tommel opp mens han sa enda mer på albansk, og jeg smilte tilbake.

Før jeg puttet mobilen ned i vesken slettet jeg også det andre bilde jeg hadde tatt av huset hans, av respekt.

Og så besinnet jeg fotograferingen min litt,
for jeg ser at jeg kan bli litt vel innpåsliten,
og at det kan virke fornærmende at jeg tar bilder av bygninger som er forfallen og gamle.

Det er vel ikke sånn de vil blir fremstilt.
Jeg hadde vel heller ikke likt at det kom mennesker og tok bilder av meg og huset mitt….

Eller,
nå var det jo MEG vi snakket om,
dårlig eksempel,
jeg hadde så klart elsket det!

Albanerne litt oppe i gatene virker litt forbeholden til turister,
eller kanskje det bare er sånn de er av natur,
at de ikke bare smiler til gud og hver mann, selv om jeg smiler til dem.

Det var kanskje den sinte mannen et godt eksempel på,
når jeg først hadde opptrådt på hans vilkår i hans land, så var han strålende blid.

Og det er kanskje ikke så lett å skulle venne seg til å få hele byen invadert av turister.

Turister som tar bilder av alt de ser.

Les og del 1, reisen til Albania, og en flau «reiseleder»

Del 2, service og forskjell fra Norge

Del 3, tur til Kishamil og Gammel Gubbe bader.

#albania #reisetips #reisebrev

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.