Hvorfor skal jeg tilgis synder jeg ikke har gjort??

God morgen.

Jeg var i kirken i går,
det var konfirmasjon for min nevø som jeg er fadder til.

Det gode er at nå har nesten ALLE bunad,
og det liker jeg,
for da skiller jeg meg ut som IKKE har bunad.

Jeg har jo min egen Selvik-bunad,
som jeg bruker på 17-mai,
Med strikkeskjørt fra Fretex, vintage bluse fra min brors svigermor og kåpe vintage fra min mor.

Men i går stilte jeg i dun-rosa kåpe, knall gul stram og kort kjole, dun-rosa sko
og knall rosa leppestift og clutch.

Så det var ikke vanskelig å finne meg i mengden av bunader som vaset omkring.

Misforstå meg rett,
bunad er nydelig,
men når ALLE har bunad, vil jeg IKKE ha bunad.

Jeg liker kirken,
det kan være litt trøttsomt,
og de der salmene er laget for en annen tone en MIN stemme kan synge,
jeg blir like oppgitt hver eneste gang,
for skal jeg kunne synge salmene,
må jeg hoppe en oktav opp og ned gjennom hele salmen for å kunne synge skikkelig med.

De er nok skrevet av, og FOR menn tenker jeg….

Men prestene i går var artige med lun humor og god utstråling.

Så alt er greit.

Helt til vi skal bekjenne våre synder!

Da kjenner jeg det stritter imot i hele meg.

«Hva?? Hvorfor det?? Jeg HAR faktisk ikke gjort noe galt!!»

Så hvorfor skal vi da sitte der i kirken,
og be Gud om å forlate våre synder?

Greit, hvis jeg saumfarer livet mitt den siste tiden,
kan det godt være jeg finner en LITEN gnugg av hendelse hvor jeg var en smule egoistisk,
hvor jeg satt meg selv foran andre.

Men det er jo det vi har begynt å forstå,
at man er ansvarlig for seg selv, og av og til SKAL sette seg selv først,
fordi det faktisk kommer andre til gode at JEG har det bra med MEG.

Og hva godt bringer det å prøve å grave frem noe dritt om seg selv,
som vi kan be om forlatelse for?

Det vrenger seg helt i meg når vi skal be om forlatelse for noe jeg ikke synes jeg har gjort!

Og skal det være på den måten,
så er jeg nok ikke helt kristen likevel!

#kristendom

 

 

6 hendelser på “Hvorfor skal jeg tilgis synder jeg ikke har gjort??”

  1. Jeg er heller ikke helt «der»…

    Det henger en bunad i skapet. Mor sydde den til konfirmasjonen min. Den er fin, men den har ikke vært i bruk på en del år, sjøl om jeg fint kommer inn i den etter at jeg gikk ned noen kg for to-tre år siden. Jeg går bare i kirka når jeg må. Da ser jeg ned, holder hendene sammen, (men ikke foldet) når de andre ber om forlatelse og andre ting som man gjerne ber om i kirka… Ja, vi må ta vare på oss sjøl for å ha overskudd til å være noe for andre…OGSÅ!

  2. Sikker på du har vært snill og grei, og ikke trenger å trygle om noe tilgivelse, og hvertfall ikke når noen andre sier du skal be om det…Det bestemmer man SELV i tilfelle 🙂 Hvis det skulle være nødvendig en gang 😀

  3. Nå er overdragelsen av min kjæres bunad til vår første barnebarn og eneste jenta i flokken avtalt 🙂 Og det er bra 🙂 Men den synginga er jeg helt med deg 🙂 De spiller for sopraner, og jeg er 2. bass. Med solid oppvarming så kan det gå, men stort sett så brommer jeg som bare det :), så da ber jeg om tilgivelse for det 😀

    1. Haha, det var et herlig resymè! Utrolig koselig når bunad går i arv, og min «liksombunad» er sammensatt av arv, så det liker jeg. Og virkelig nydelig er de, bunadene.Neste gang skal jeg tenke at det er sangen jeg tilgis for, haha

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.