Del 1 - reisen

Etter en urolig natt, som jeg forklarte i forrige innlegg, kom vi oss helskinnet til flyplassen uten noe slags problemer. Men så var sikkerhetskontrollen der. Og jeg ble så klart "tatt" Nå kan jeg jo skylde meg selv, for jeg visste jo at det var en sjanse for at min chiapudding med cottagecheese, linfrø og gresskarkjerner, med frosne kirsebær som skulde holde den kald og være perfetk tint til jeg skulle nyte den på flyet, samt resten av, en god klatt hjemmelaget mandelsmør på toppen. Altså en riktig nytelse av en frokost.
Som jeg tenkte skulle gå gjennom sikkerhetskontrollen... så lenge jeg hadde nok chiafrø i så den ble stiv nok til å passere "grenseovergangen"

Sånn gikk det desverre ikke, jeg ble stoppet på grensen og hele min deilige frokost gikk rett i bosset. Note to self, ikke noe å ta med på flyet neste gang altså. Heldigvis hadde jeg en boks med en liten rest av ostesuffle, grillskinke, paprika og kapersmajones. Det var ikke synd på meg.

Den neste "fadesen" skjedde på flyet, vi ble spredt over hele flyet, og jeg havnet sammen med en mann, som så klart skulle ha vindusplassen, jeg er jo vant til at Gubben alltid griner til seg vindusplassen, og jeg flirte og litt da mannen kom, for han var skallet og minnet veldig om Gubben, og vindusplassen hans var en mellom-plass så han hadde fint lite utsyn. Men hvordan har det seg, at da mannen kom, og jeg reiste meg for å slippe han inn til vindusplassen sin, så tok han et steg tilbake inn på seteraden vedsidenav, for å slippe noen andre forbi, og da skaller han altså hodet inn i baggasjeluken på andre siden. Og hva sier jeg?? Jo, jeg utbryter høyt, ÅH SORRY!!! som om det var MIN feil at han dunket seg?? Hva ER det med meg! Hvorfor skulle jeg beklage noe han gjorde mot seg selv? Hvorfor kan jeg ikke bare være avslappet og verdensvant?? Men med tanke på alderen min nok det toget muligens kjørt....kjørt og ankommet de nevrotiskes stasjon hvor det blir stående....

Fordelen, som jeg har på denne turen, er at vi reiser med barna våre, som nå er voksne og fikser ting for oss "eldre" og litt tregere. Så de tre timene vi skulle mellomlande tilbrakte vi på loungen i Gdansk. I deilige skinnstoler, og med mat og drikke inkludert. Et smart valg. Nå venter vi på fly til warshawa.

Og flyet fra Gdansk til Warshawa gikk veldig fort, en bolt ned til togstasjonen hvor vi hadde kjøpt biletter til Bialystok. Og på togstasjonen sto alt på polsk, og vi ble litt stresset da nummeret på toget vårt ikke stemte overens med nummeret som sto på tavlen, ikke var det enkelt å få hjelp der heller, men etter litt om og men satset vi på at det måtte stemme. Siden vi hadde kjøpt de siste billettene som var ledig, ble tre av oss palssert på første klasse og guttene måtte sitte på andreklasse, bak med allmuen.

Vi fikk oversendt en qr kode med billett og etter å ha gått i feil vogn, for nummeret på toget var tydeligvis 2, og vi gikk da ikke inn i vogn 2 som vi trodde, det va like før jeg skulle begynne og krangle med en dame som satt på mitt sete, før vi skjønte vi hadde feil vogn og gikk med koffertene våre for å finne vognen, ette halvannen vogn skjønte vi at vi hadde gått feil vei, og måtte snu og gå tilbake gjennom hele toget en gang til. Men som Gubben sa, vi fikk da i det minste hilst på alle på på toget!

Vi satt da altså på tre forskjellige plasser på toget, foran meg satt noen av vennene til guttene. Og så klart, da konduktøren kom og skulle scanne qr kode, ble det styr. Han måtte se pass! Jeg ble streset og fisket frem passet i litt av en fart. Han så på det, og på biletten og sa NO! Can I see your ticket again! Og da kortsluttet det selvsagt i hodet mitt. For da så jeg jo for meg papirer for kjøpt billett! Eh... no.....you se... my son bought the ticket, and it was the last ticket, and he is on second class, and his last name is the same as me, and my husband is sitting there... an the last ticket is number 15.... Konduktøren: Can I se your ticket again! og så pekte han demostrativt på mobilen og qr koden min.... jeg rødmet og han scannet koden igjen. Så så han på passet og viste meg navnet på billetten, som da var svigerdatteren min sitt navn og ikke mitt som i passet, jeg måtte peke han frem til svigerdatteren min som satt lengre foran, og han strente bort og sjekket pass for henne og. Heldigvis ble det godkjent. Og når han kom tilbake, så tro ikke han nikket til meg og sa alt var ok, neida, han enset meg ikke! Mens Gubben fikk en tommel opp fra han! Han måtte ikke en gang vise pass! Mens den nevrotiske damen på siste sete overså han glatt.

Etter en togtur kom vi frem til Bialystok, en nydelig liten by, eller, ikke så liten som jeg trodde egentlig. vi tok bolt til hotellet og da var jeg altså ganske så sliten. Hotellet var veldig fint, og ute var det litt regn og egentlig litt småkaldt på kvelden. Men jeg fikk da sett snapper fra de hjemme, og så at der var det skikkelig varmt og sol.... Ser ut som vi tok med oss 13 grader og regn til Polen...

Det morsomme var jo og å komme til denne byen, som vi aldri før har vært i, med regn og bergensværet, og så står halve nabolaget i lobbyen på hotellet når vi kommer.

Og mens de andre gikk ut og så fotball, tok min sivgerdatter og jeg en rolig kveld med mat på sengen og en episode Love Island. Perfekt slutt på en lang reise og en lang dag.

Men det blir nok bedre. Nå gryr det av dag her i Bialystok, jeg har vært ute og kjøpt litt småing og i dag skal vi feire 30 års dagen til vår søte svigerdatter. Og i morgen skal vi altså i bryllup!! Så halve hotellet er kjentfolk. Himmelen ute begynner å bli blå. Dette kommer til å bli en bra dag.