\nMen jeg kvidde meg faktisk s\u00e5 mye at jeg IKKE smilte til et spedbarn, og heller ikke til to eldre mennesker. Jeg satt stiv av skrekk og ventet.
\n
![\"img_20160928_204850\"](\"https:\/\/i2.wp.com\/www.minmatgaleverden.no\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/IMG_20160928_204850.jpg\")
<\/a><\/p>\nMen s\u00e5 ER jo legen min veldig koselig da.
\nOg han hadde god tid han.
\nPratet i vei om min nye arbeidsplass,
\nom busker og tr\u00e6r og deres opprinnelse der nede.<\/p>\n
Enda jeg ikke hadde v\u00e6rt der p\u00e5 tre \u00e5r var det akkurat som vi kjente hverandre godt, og n\u00e5r jeg ymtet fremp\u00e5 at jeg hadde v\u00e6rt litt tr\u00f8tt og lurte p\u00e5 en blodpr\u00f8ve, ja s\u00e5 ville han sjekke b\u00e5de det ene og det andre, ingen problem, det gjorde de samtidig.<\/p>\n
Alle mine forutanelser var alts\u00e5 feil!<\/strong><\/p>\n Men s\u00e5 var det cellepr\u00f8ven da. Jeg har nemlig bakovervendt livmor!<\/p>\n Og det er visst ikke M\u00c5TE p\u00e5 hvor bakovervendt den er !<\/p>\n Han slet virkelig med \u00e5 f\u00e5 «tak» i den. Jeg satt p\u00e5 benken og pustet ut og inn som en hvalross, Men s\u00e5 fikk han tak i den og tatt sin pr\u00f8ve, Mens jeg peste videre og gjentok inni meg: Det var S\u00c5 deilig \u00e5 v\u00e6re ferdig! Men, Men det gikk bra! Veldig bra!<\/p>\n Unntagen en ting.<\/p>\n Resten av kvelden kunne jeg nesten ikke bruke armen, Og n\u00e5r jeg endelig tok den av forventet jeg \u00e5 v\u00e6re bl\u00e5 over hele armen!! Jeg var ikke bl\u00e5.<\/p>\n Du kunne s\u00e5vidt se stikket!<\/p>\n Likevel m\u00e5tte jeg dra opp og se p\u00e5 armen flere ganger i l\u00f8pet av kvelden, Men den var selvsagt ikke bl\u00e5.<\/p>\n Jeg var hjemme med psykisk syk arm i g\u00e5r kveld jeg!<\/p>\n I dag er den heldigvis bra igjen.<\/p>\n #bakovervendtlivmor<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" God morgen. Jeg lever fremdeles! Og da jeg satt p\u00e5 venterommet i g\u00e5r kom jeg til en ny forst\u00e5else. Jeg bruker ofte setningen: «H*n er sikkert syk og d\u00e5rlig, da blir man gjerne i d\u00e5rlig hum\u00f8r.» I g\u00e5r fikk jeg oppleve den selv. Ikke at jeg var syk og d\u00e5rlig. Men jeg kvidde meg faktisk …<\/p>\n
\nOg «beklager \u00e5 m\u00e5tte sei det»<\/strong>, for meg er det like grusomt hver gang.<\/p>\n
\nOg jeg slet med meg selv!
\nFor det er vondt!
\nEn merkelig innvendig vondt.<\/p>\n
\nskikkelig H\u00d8YT pustet jeg,
\ndet m\u00e5 jeg for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 besvime.
\nDet var s\u00e5vidt jeg klarte \u00e5 si ja n\u00e5r han spurte hvordan det gikk.<\/p>\n
\nsamtidig sa han at jeg hadde noen cyster,
\nhvorp\u00e5 jeg pustende svarte at
\n«Nei, det er jeg faktisk ikke interessert i \u00e5 ha»<\/strong><\/p>\n
\n«tre \u00e5r til neste gang, tre \u00e5r til neste gang»\u00a0<\/strong><\/p>\nN\u00e5r man har s\u00e5 bakovervendt livmor KAN man faktisk ikke ha cyster og underlivsproblemer!
\nDet ORKER jeg bare ikke!<\/h3>\n
\nS\u00e5 skulle jeg inn til damen og ta blodpr\u00f8ve.
\nOg, igjen, «beklagar \u00e5 m\u00e5tte sei det»<\/strong> jeg har angst for blodpr\u00f8ver og.<\/p>\n
\ndamen hadde f\u00e5tt beskjed,
\nog hun var s\u00e5 flink,
\nselv om hun tappet meg for flere liter,
\ni hvert fall kjentes det s\u00e5nn.
\nOg etterp\u00e5 m\u00e5tte hun tippe meg litt p\u00e5 hode s\u00e5 jeg fikk litt blod opp i hjernen, da var jeg litt \u00f8r.<\/p>\nJeg ble psykisk syk i armen hun hadde tatt blodpr\u00f8ven i.<\/h6>\n
\nikke at det verket eller noe,
\nmen psyken min forb\u00f8d meg \u00e5 strekke armen helt ut,
\njeg gikk med bomullsdotten p\u00e5 i flere timer!<\/p>\n
\nS\u00e5nn som min mor og far n\u00e5r de har v\u00e6rt p\u00e5 sykehuset.
\n<\/a><\/p>\n
\nfor da var jeg sikker p\u00e5 den m\u00e5tte ha blitt helt bl\u00e5,
\nden var jo helt svak og ubrukelig!<\/p>\nS\u00e5 jeg lever,
\nmen s\u00e5nn der bakovervendt livmor,
\nDET burde ikke v\u00e6rt oppfunnet!<\/h3>\n