N\u00e5r<\/strong>\u00a0man gifter seg, trer man inn i forskjellige roller: Den som lager maten, den som rydder og vasker, den som betaler regninger, den som skifter dekk. Etter noen \u00e5r i ekteskapet er som regel rollene fordelt, og ofte fastl\u00e5st.<\/p>\n

S\u00e5nn<\/strong>\u00a0har det v\u00e6rt i generasjoner, og n\u00e5r det gjelder mat og husarbeid var vel generasjonen f\u00f8r meg rimelig opphengt i hvilke roller de hadde. Min generasjon har da heldigvis menn som kan tvinges til b\u00e5de husarbeid og matlaging.\u00a0Spesielt det med mat var vel i stor grad generasjonen f\u00f8r meg.<\/p>\n

Ta for eksempel<\/strong>\u00a0da min mor skulle inn og f\u00e5 seg en ny hjerteklaff. Det ble litt oppstandelse da, fra oss barna, ikke for min mor som skulle p\u00e5 sykehus og gjennomf\u00f8re en stor operasjon. Neida, hun ble jo ivaretatt av profesjonelle. Nei, vi var bekymret for v\u00e5r far, vi – for hvordan i alle dager skulle han f\u00e5 i seg mat uten v\u00e5r mor der hjemme? Vi diskuterte og la planer for \u00e5 berge ham fra \u00abhungersd\u00f8den\u00bb, og de f\u00f8rste dagene fikk han mat levert p\u00e5 d\u00f8ren og tok fryseboksen og min mors ferdiglagde produkter til hjelp.<\/p>\n

Da det var g\u00e5tt noen dager<\/strong>, slappet vi litt av, og tror du ikke v\u00e5r far kj\u00f8rte p\u00e5 fiskebutikken og kj\u00f8pte r\u00f8kt bl\u00e5kveite som han tilberedte selv. Dagen etter ringte han for \u00e5 be om oppskriften p\u00e5 kj\u00f8ttkaker! Han laget b\u00e5de kj\u00f8ttkaker og saus fra bunnen av, og vi m\u00e5tte beskjemmet innse at han slett ikke var tapt foran en br\u00f8dboks, han kunne faktisk lage mat.<\/p>\n

Man inntar\u00a0<\/strong>alts\u00e5 forskjellige roller i ekteskapet, og i mitt er det jeg som er reiselederen.\u00a0Jeg bestiller og holder orden p\u00e5 tider og billetter, s\u00e5nn har det alltid v\u00e6rt, og derfor ble jeg muligens en smule overbeskyttende da Gubben skulle p\u00e5 tur helt alene.\u00a0Ikke at det var f\u00f8rste gang han dro p\u00e5 tur uten meg, men denne gangen var det bare han, og ikke en stor gjeng som \u00abtok vare p\u00e5 ham\u00bb.<\/p>\n

Gubben dro til H\u00f8nefoss<\/strong>\u00a0for \u00e5 se til at \u00c5sane skulle holde seg i Obos-ligaen. Og han skulle ta toget bort helt alene. Jeg kj\u00f8rte ham til stasjonen, og p\u00e5 veien inn fikk han tiraden med formaninger. \u00abHar du billetten, og visakortet? Telefonen? Husket du laderen? Pakket du \u00c5sane-genseren n\u00e5 da? Har du med mat? Hva! Da m\u00e5 du kj\u00f8pe, sikkert best \u00e5 kj\u00f8pe i kiosken, husk det er veldig dyrt p\u00e5 toget.\u00bb Gubben flirte nok litt oppgitt i skjegget av meg, og for \u00e5 b\u00f8te litt p\u00e5 mammarollen jeg h\u00f8rte at jeg hadde inntatt, slengte jeg til slutt av meg p\u00e5 sp\u00f8k: \u00abOg husk: Ingen horer p\u00e5 rommet!\u00bb<\/p>\n

Gubben dro<\/strong>, og jeg gikk p\u00e5 jobb. Men i lunsjpausen kom tankene over meg igjen. Hva om han n\u00e5 sovnet p\u00e5 toget. Det var jo lett for \u00e5 sovne n\u00e5r toget kj\u00f8rer med sin monotone d\u00e6-dang, d\u00e6-dang, d\u00e6-dang\u2026<\/p>\n

Jeg fant ut<\/strong>\u00a0det var best \u00e5 sende en melding for \u00e5 h\u00f8re at han var v\u00e5ken og ikke plutselig v\u00e5knet i Drammen! Drosjebil fra Drammen til H\u00f8nefoss var sikkert ikke billig. Jeg sendte av g\u00e5rde en tekstmelding, og svaret kom ganske kjapt tilbake. Han var v\u00e5ken, men toget var forsinket, s\u00e5 han hadde tatt seg en \u00f8l til tr\u00f8st. Enda godt han var v\u00e5ken, tenkte jeg og gikk tilbake p\u00e5 jobb. Men s\u00e5 kom tankene over meg igjen. For hva hvis! Hva n\u00e5 om Gubben n\u00e5 ble litt yren av den pilsen, og kanskje tok en til. F\u00f8r jeg visste ordet av det vaset han antagelig rundt i H\u00f8nefoss og pr\u00f8vde \u00e5 huske p\u00e5 alle formaninger han hadde f\u00e5tt med p\u00e5 veien.<\/p>\n

\u00abSkavvi she<\/strong>\u2026.hikk\u2026det var mat! Jo, mat har eg kj\u00f8pt, \u00e5ss\u00e5 var det noe med horer, ka var det hon sa, skulle eg ha horer med p\u00e5 rommet? Jaja, det er vel best \u00e5 gj\u00f8re som hon har shagt. Hallois der, vet du kor eg f\u00e5r tak i sh\u00e5nne horer til hotellrommet?\u00bb<\/p>\n

Noen ganger<\/strong>\u00a0b\u00f8r man tre ut av rollen sin i ekteskapet. Og av og til b\u00f8r man slutte \u00e5 tenke s\u00e5 mye.<\/p>\n

<\/p>\n

Kjersti J\u00f8rgensen Sandnes<\/p>\n

#horerp\u00e5rommet<\/p>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

For et par \u00e5r siden skrev jeg hverdagshistorier for lokalavisen. Og jeg m\u00e5 bare si. Noen av dem er jeg virkelig stolt av. Som den gang Gubben dro p\u00e5 tur til H\u00f8nefoss, «med horer p\u00e5 rommet» Tegningen er tegnet av Sigve Solberg Teksten ble publisert i \u00c5sane Tidende 20\/1-2016 Horer p\u00e5 rommet? N\u00e5r man har …<\/p>\n

Horer p\u00e5 rommet?<\/h1>\n