Gubben og jeg hopper fra klippene. Les mer »
Innlegget Gubben og jeg hopper fra klippene. dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Første del: Vi hopper fra klippene.
Etter å ha padlet SUP Board inn i en idyllisk vik.
Jeg er ikke kjent for å kaste meg i sjøen i tide og utide,
jeg kan overhode ikke stupe, og er rimelig dårlig på å svømme!
På ingen måte «som en fisk i vannet» altså….
Og her kan du se hvor langt inne det første hoppet mitt sitter.
Det var ikke en gang høyt!
Men dog.
Det er noe med å kaste seg ut i det ukjente,
jeg tror seriøst jeg aldri skal komme opp igjen!
Som du ser forplanter redselen min seg ut i hendene!
Det må jo være derfor jeg står og rister så voldsomt på dem??
Det ser til og med ut som jeg har tungen ute der jeg står!
Etter det første hoppet var det faktisk bedre,
for sjøen var så salt og så klar,
at redselen for å havne ned i det mørke dypet forsvant litt.
Her fløt man jo som en dupp!
Men altså, det å utfordre seg selv.
Trå utenfor komfortsonen.
Det gir en sånn vanvittig deilig mestringsfølelse og glede!
Jeg klarte det!!
Jeg følte meg uovervinnelig!
Gubben var så klart i en helt annen liga….
Typisk han å skulle stupe så fint…..
Han kunne godt ha stått med tungen ut og ristet litt på hendene han og!
I sympati med sin kone!
Og så, andre platå.
Og her var det høyt altså!
Gubben fikk så klart jubel og Ååååhhhhh….fra de andre der.
Jeg hadde mer enn nok med å hoppe.
Likevel hoppet jeg lettere.
Adrenalin-kicket fra siste hopp lå nok friskt i minne.
Den siste avsatsen kom ikke på tale.
Jeg og en fra Nederland var strålende fornøyd med vår innsats fra andre platå,
så vi ble i vannet.
Det ble finnene også.
Mens de andre hoppet,
Gubben og så klart.
Herlig å utfordre seg selv.
Bilder fra snorkling og SUP Board kommer.
Innlegget Gubben og jeg hopper fra klippene. dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Vi fant treet! Og stengte dører…. Les mer »
Innlegget Vi fant treet! Og stengte dører…. dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Hvis du følger meg på Instagram har du nok allerede fått det grundig konstatert!
Min Matgale Verden på Instagram.
Nå skal det ikke sies at vi var kjempeheldig med været,
men ser det ut som vi bryr oss?
La oss starte bakfra.
Middagen i går. Nydelige sprøstekte grønnsaker.
Min mor ville nok hatt dem litt mykere.
Og to entrecote. Dagens middag på hotellet.
Veldig godt på smak, det var bernaise`n og.
Vi koste oss veldig.
I den nesten tomme, men veldig flotte spisesalen….
Vi ble geleidet rett til vindusbordet.
Tre vindusbord, tre selskap.
Ellers var spisesalen tom.
Men fint var det.
Stille og rolig….
For det vi ikke hadde tatt med i beregningen,
var jo at Rosendal «stengte» 31 august…
Når jeg booket hotellrom,
sto det at 83% av overnattingsstedene her var fullbooket!
Lite visst jeg at de andre stedene antagelig bare hadde stengt!
Så vi hadde vors på rommet vi,
min mor og jeg, og en flaske bobler.
Litt fordi vi rett og slett ikke orket gå inn i byen igjen,
vi gikk faktisk 9,4 km i går,
og det kjentes i bena, i hvert fall i min mor sine,
siden hun er litt eldre enn meg…
Og så blir man jo ikke over-pepp av jevnt småregn hele dagen heller.
Men vi koste oss på hotellrommet,
satt i stolene og så på utsikten,
drakk bobler og pratet om gamledager.
Løste litt kryssord og leste litt.
Prøvde å gå ut når været lettet,
men før vi kom ned trappene så regnet det igjen!
Så vi så på fjorden innefra vi.
Pyntet oss og gikk til middag klokken halv syv.
(Sånn at vi skulle rekke symesterskapet på tv)
Sånn ellers er hotellet veldig koselig.
Men langt i fra fullt!
Det ble altså ikke dans på hotellet i går kveld,
men symesterskapet på tv fra hver vår seng.
Og det var koselig!
Det gikk ikke helt etter planen med den der lunsjen på Baroniet.
For Baroniet var stengt! Som resten av Rosendal.
Vi skulle spise på «Snikkeriet»
Der så det så koselig ut, samtidig som det var litt i pappas ånd å spise på snikkeriet tenkte vi.
Vi hadde jo akkurat vært og lett etter treet «hans»
Men Snikkeriet var også stengt!
Så vi endte på «Elins Matgleder»
Eller Kafè Hyllebærblomen. Litt usikker på hva som var hva.
Med dagens suppe, en gulrot til min mor og en sopp til meg.
Litt skuffende når kafèarbeideren ikke vil anbefale en av suppene, og utrolig kjip kjøpebrød til suppen. Som i seg var ganske god, men antagelig ikke helt hjemmelaget….
Suppeskålen var nydelige, og kafèen koselig, det skal de ha.
Vi fant treet!
Dette treet tok nemlig min mor bilde av for 23 år siden.
Her i Baroni-parken.
Den gang sto min far inni treet.
Nå var det min mor sin tur.
Men så gøy å finne igjen det samme treet!
Etter Baroni-hagen skulle vi se på Steinparken.
Men siden det regnet og vi allerede hadde gått ganske mye,
så vi på kartet og fant ut vi kunne ta en snarvei.
Opp en vei, inn ved et hus, rundt et gårdsbruk, og videre opp en traktorvei.
Der lå Steinparken.
På andre siden av elven….
Og den elven var bred altså!
Ikke en bro i sikte,
og vi måtte slukøret traske nedover langs elven og ned i veien igjen.
Men vi fikk da SETT steinparken,
fra andre siden av elva….og vi fikk sett gårdsbrukene her oppe,
og så fikk vi ledd mye da, når vi skjønte vi hadde rotet oss bort.
For å gå opp igjen i Steinparken orket vi ikke når vi endelig kom ned der vi skulle gått opp.
Jeg var sulten og ville ha lunsj, min mor var sliten i bena etter all gange.
Så vi gikk altså tilbake til Snikkeriet som var stengt,
og måtte gå tilbake igjen til byen og finne denne suppe-kafèen.
Tenk, alt dette vi opplevde,
ante vi ingenting om da vi kom i land fra båten i går morges.
Båtturen var og veldig fin.
Vi så på kart og fulgte med på hvor vi var,
pratet og så på alt som vi passerte.
Turen er ikke slutt.
I dag skal vi nyte en god frokost i en antagelig ganske tom frokostsal.
Og så skal vi utforske Rosendal litt til før vi tar båten tilbake senere i dag.
Vi har jo ikke shoppet en gang!
NOE må vi da kjøpe med oss fra Rosendal….
Kanskje en slikkepott??
Min mor og jeg.
Vi skal på tur til Rosendal.
Med båt!
Overnatte på hotell,
og spise lunsj på Baroniet….
Det er våre foreløbige planer.
Hvem vet hva som kan skje?
Eller hva vi kommer til å oppleve i Rosendal?
JEG har ikke vært der før.
Min mor har,
og den gang tok hun bilde av min far inne i et hult tre,
det treet må vi så klart oppspore,
sånn at vi kan få tatt et nytt bilde,
denne gangen med min mor inne i treet.
Vi har pakket sekken,
snart går bussen som tar oss til båten.
Og så er vi på vei,
mot ukjent farvann og fremmede rom….
Spennende.
Innlegget Vi reiser avgårde. dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>«Just STOP here sir! Just STOP!!!» Les mer »
Innlegget «Just STOP here sir! Just STOP!!!» dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>vi og ungdommen!!
Dagen i går startet i varmen utenfor hotellet.
Hvorpå vi ble plukket opp av en enda varmere trasporter.
Den lokale sjåføren var velvillig og hyggelig,
han hadde allerede plukket opp to unge jenter fra Holland,
og like etter oss fikk vi selskap av 3 enda yngre Finner.
Som jeg hadde tenkt altså.
Gubben og jeg var eldst!
Vi kunne vært foreldrene til de vi skulle padle med…
Og du verden så varmt det var!
Når vi kom opp på motorveien ble det bedre,
alt blir litt mer luftig i 130 km/t.
Jeg holdt meg godt fast,
som den gamle tanten jeg allerede hadde skjønt at jeg kom til å bli!
Vi kom frem til krystallklar sjø.
Noe så nydelig!
Padleinstruktøren var en kjekk mann,
og etter å ha ønsket oss velkommen sa han:
«And everybody has been padeling before yes?
You know this is the advance cours…»
Jeg ble sjokket, ropte «no!!» og slo hendene for brystet.
(Gamle tanter reagerer nemlig sånn)
Da lo han godt, og når jeg så meg rundt var alle like sjokkert som meg.
Dessuten var de skikkelig fine folk.
Vi hadde allerede blitt godt kjent med de to jentene fra Holland,
hun ene hadde vært i Norge for noen uker siden,
så vi hadde masse å snakke om.
Det kom enda en liten gjeng som vi skulle padle med,
alle i samme alder, altså unge.
Gubben var blitt så tørst etter kjøreturen,
at han kjøpte seg en øl i kiosken på stranden.
Instruktøren så på han:
«Really?
You are drinking beer before padeling?»
Det ble mye latter med den ølen,
og så klart hadde ikke Gubben lukket vesten heller,
og måtte få to beskjeder før han fikk igjen den glidelåsen.
Det ble så klart latter av det og,
og «Ivan» var klar for padlebrett.
Det var større enn forventet,
og virket veldig stabilt.
Helt til man skulle reise seg…
Jeg måtte ned igjen en gang,
det vinglet for mye,
og en av de unge guttene kom for nærme meg i sitt forsøk på å reise seg.
Vi lo og prøvde å tipse hverandre for å bli mer stabil.
Jeg så Gubben lengre fremme hadde klart å reise seg på sitt andre forsøk.
Og det gjorde jeg også.
Opp med gamla, og etter litt ustødig skjelving,
sto jeg med stivt blikk og padlet avgårde.
Så gøy!
Vi padlet inn i en bukt,
og der gikk vi i land for å hoppe fra klippene.
Jeg, som ikke hopper fra kaien på hytta en gang,
hoppet både fra nivå 1 og nivå 2.
Da SKREK jeg skikkelig, det var SÅ skummelt!
Nivå tre var veldig høyt oppe.
De fleste hoppet, Gubben og,
mens finnene, en av hollenderne og jeg sto over.
Hollenderen og jeg var strålende fornøyd med å hoppe fra nivå 2.
Vi hadde utfordret oss selv med nivå 2!
Vi fikk utlevert snorkel og maske,
og så snorklet vi rundt i bukten.
Så gøy!
Man flyter jo SÅ lett i denne sjøen!
Ikke sånn som hjemme,
der jeg føler jeg skal drukne hele tiden!
Vi padlet tilbake til standen,
og nå sto jeg som en Gud,
avslappet i kroppen kunne jeg ta mer i når jeg padlet.
Gubben og de andre var og mer stødig.
Det var så gøy at Gubben straks ville kjøpe sånt og ha på hytta.
Helt til jeg minnet han på at han stort sett aldri bader i Norge,
for det er for kaldt,
så når hadde han tenkt å bruke dette brettet….??
«Irriterende når du skal komme
med sånne gode argumenter…»
Gubben gikk så klart rett i kiosken og kjøpte seg en øl når vi kom på land og.
Plutselig skulle vi kjøre,
og to av finnene lo godt mens de så på Gubben og ropte:
«Chug-chug-chug»
(nymotens «bånnski» eller styrt-an)
Gubben drakk opp i en fei!
Og så endte det jo som det måtte ende.
På veien hjem tok sjåføren oss med på en liten rundtur,
han viste oss salat-åkre, avokadotrær, melonmarker,
og stoppet så vi kunne få lukte på umodne appelsiner og mandariner.
Det var så smalt der at frukten kom inn gjennom vinduet til oss.
Det var veldig gøy og se, samtidig fortalte han masse fra sitt land.
Sånt liker jeg.
Det var verre med han ved siden av meg…Gubben.
Gubben ble så klart mer og mer tissetrengt.
Og det var et godt stykke å kjøre.
Når han til og med misset plassen Finnene skulle av,
der han hadde planlangt at vi og skulle av,
for nå MÅTTE han tisse.
Da han snudde og kjørte tilbake var det rett før det gikk galt med Gubben.
«Just stop here sir!
Just stop and we walk from here!
Just stop!»«No, I stop at the hotel»
Svarte grekeren rolig.
Det endte med at vi gikk av sammen med finnene,
et godt stykke fra der vi bor.
Og rett inn på en restaurant så han kunne finne et toalett,
og så klart, så kjøpte vi oss to store kalde øl.
Det er noe med iskalde glass med øl i denne varmen.
Vi tok det rolig på veien hjem,
stoppet og spiste litt, drakk litt,
gikk på stranden og nøt livet.
Jeg har padlet sup board, snorklet og hoppet fra klippene.
Skulle ikke tro jeg var en dag over 25!
Innlegget «Just STOP here sir! Just STOP!!!» dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Jeg knuste Gubben, og Kreta kler meg! Foreløbig…. Les mer »
Innlegget Jeg knuste Gubben, og Kreta kler meg! Foreløbig…. dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Jeg skulle nemlig på tur i fjellet,
sammen med andre tur-entusiaster som ville lære litt om Kretas kultur,
ikke bare ligge og deige seg på stranden…
Ja, eh, Gubben han ble hjemme,
han gikk på stranden. Fikk ikke frokost en gang,
han forsov seg….
Enda godt jeg ikke skal på fjellet hver dag!
Men turen var faktisk så fin,
at jeg har avtalt å gå på tur der en gang til,
med min nye venninne fra i går.
Gubben synes jeg var en smule frekk som gikk hen og fant nye venner,
så fort han snudde ryggen til.
Men å komme opp i fjellet, se alle oliventrærne.
Høre historie og se minnesmerker fra krigen.
Se og få vite litt mer om hvilken religion de har her.
Se store planter som de tidligere laget tequila av.
Og så, dra tilbake til hotellet,
møte Gubben på stranden og kaste seg rett inn i «deige-livet» igjen
Gyros og øl til lunsj!
Kan man ha det bedre?
Kreta kler meg!
Men jeg skal nok ikke fortsette med øl og gyros til lunsj etter ferien….
Og er det ikke rart,
at her nede kan jeg trø på meg de korteste shortser,
og føle meg helt vel.
Mens hjemme i Norge ligger denne shortsen godt nedpakket og blir ikke brukt!
På vei til middag ble det et slag minigolf.
Og jeg KNUSTE Gubben!
Det likte han dårlig!
Stillingen er 1-1
Den siste kampen kommer til å bli en «gysare»
Vi spiste middag på Olivi i Agia Marina.
Koselig sted med nydelig pizza og god fisk.
Samt grillet geitost som var aller best.
Du verden så mye ost vi spiser.
Nå skal vi ut og padle sup board.
Jeg, som ville og gledet meg,
har nå fått betenkninger.
I mitt hode kom vi til å være de unge,
og så skulle vi fnise litt av «Tante Ragnhild og Onkel Kåre»
Som ikke var helt stødig på det der padlebrettet….
Men så gikk det opp for meg at det antagelig ikke blir sånn.
Det er antagelig Gubben og jeg som kommer til å være Tante Ragnhild og Onkel Kåre….
Helsiken! Jeg gruer meg litt.!
Men det er bare å stupe i det!
(Bare at jeg ikke kan stupe….)
«Ivan, are you here Ivan? You`r wife is here. You have to come!! Les mer »
Innlegget «Ivan, are you here Ivan? You`r wife is here. You have to come!! dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Etter nok en deilig frokost,
for den ER nydelig altså!
Gubben gikk på stranden,
jeg svinset og svanset litt i noen butikker,
kjøpte drikke og gikk så ned på stranden jeg og.
En bitte-liten bobleflaske gjør seg i varmen.
Det var herlige bølger,
på grensen til skummelt.
Ja, for meg så klart.
Gubben himlet med øgene når jeg mente at bølgene kom til å dra meg til havs!
Men heldigvis var han villig med på å ta bilder.
Det gikk nesten over styr da han snublet med mobil og det hele.
Men såpass må det være.
Vi spiste lunsj på en strandbar.
Jeg valgte en helt nydelig salat,
med lokale fiken, avocado (eller guacamole, som Gubben tror det heter)
valnøtter, og balsamico.
Nydelige smaker!
Gubben var litt mer classic som du ser….
Og så elsker jeg at man får «premie» når man skal betale!
Snakk om å gjøre betalingen mer smidig!
Og denne premien hadde min venninne Frodith elsket!
Jeg ble så klart solbrent!
Alltid er det noen områder som blir glemt.
Til tross for at jeg kun lå under parasoll!
Heldigvis har jeg med Lavendel for sånt!
Det var tid for fotball.
Først Åsanekamp på rommet,
og så ManU-Chelsea ute på pub.
Jeg gikk på et informasjonsmøte og meldte oss på en padlebrett-tur i morgen imens.
Det skulle jeg jo aldri gjort….
For når jeg fikk melding fra Gubben,
om at han satt vis-a-vis puben vi var på i går,
og at han var så svett at det så ut som han hadde tisset på seg,
glemte jo jeg å lese at det også sto » litt lengre borte»
Så jeg gikk vis-a-vis den puben jeg.
og kom inn i et stort lokale med en haug med folk som satt og så på kampen.
Jeg speidet og speidet etter en skallet Gubbe,
men så ingen.
Da kom servitøren bort til meg og spurte hvem jeg så etter.
«I`m looking for a bald guy, my husband»
«Oh, whats his name??»
Sa servitøren.
Jeg ble litt forvirret,
visste han navnet på dem som var her??
«Eh….his bald…..his name is Ivar»
Og før jeg visste ordet av det,
tok servitøren frem en megafon,
og så jallet det over hele puben:
«Ivan, Ivan, are you here??
Your wife is here?
You have to come now.
Ivan, Ivan??
Are you here Ivan??
You`r wife is here…..!»
Jeg rødmet fra hårrøttene helt ned i tærne!
For hele lokalet,
spesielt damene,
holdt på å le seg fillete!
Og Gubben var jo slett ikke der!
Men på en pub litt lenger borte….
Jeg måtte gå fra pub`en,
til full latter fra alle som satt der.
Og fant Gubben,
på puben litt lenger borte,
fremdeles svett,
men det så heldigvis ikke lenger ut som om han hadde tisset på seg….
Vi gikk litt opp i høyden,
og fant en herlig restaurant med nydelig utsikt.
Vi bestilte mixed grill for to.
Og det er jo godt.
Men langt fra spesielt. Så god mat. Helt greit.
«Premien» til betalingen var raki-sherry og gresk yoghurt med kanel-sirup.
Kanel-sirup altså…..kan det bli bedre??
Den eeelsket jeg!
No hooka denne kvelden.
Vi gikk hjem, for jeg skulle tidlig opp i dag.
Det ble frokost for 1.
Og tur i fjellet!
Mer om det i morgen.
Peace-out!
Ufyselig, overlegen og eplekjekk!! Les mer »
Innlegget Ufyselig, overlegen og eplekjekk!! dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Det er bare å få det ut.
Gubben vant minigolf,
og var så klart ufyselig overlegen og eplekjekk!
Men, JEG fikk formet og farget øyenbrynene mine,
og var egentlig fornøyd med det.
(Nå løy jeg, jeg er fremdeles sur for at Gubben vant)
Men fornøyd med øyenbryn.
Og veldig fornøyd med at jeg ikke kastet den gamle 501-buksen fra 90tallet!
Vi spiste lunsj på balkongen i går.
Litt lettere variant enn dagen før….
Men med like mye ost!
Ganske deilig etter 15 km tur langs gatene her.
Jeg så masse fin natur langs veien.
Men det aller fineste så jeg inne i en butikk…
Selv om jeg stolt må si jeg IKKE kjøpte noe!
Jeg er ganske fornøyd med siste ferieuken,
og med navigeringen…
Middagen vi spiste i går!
Altså!
Jeg har ALDRI spist så gode blåskjell før!!
Og den sjømatpastaen…altså….den sausen med estragon…
Åh, jeg kommer til å jobbe hardt for å finne igjen de smakene der…
Maten og frokosten er helt fantastisk.
Så da leker vi videre her nede vi.
Med ustø kurs mot øl og pizza. Les mer »
Innlegget Med ustø kurs mot øl og pizza. dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Ikke at vi behøvde navigeringsutstyr,
vi reiste Charter, og ble loset vel frem.
Enkelt.
Dessuten er vi ikke så opptatt av navigasjon.
Jeg har for første gang i forgårs brukt gps`en i den nye bilen vår,
som snart er 1 år gammel…
Og da var det venninner av meg som plottet inn adresse
og fikk meg til å innse at vi har god gps i bilen!
Jeg gikk sporenstreks hjem til Gubben og utbrøt:
«Tenk at vi HAR gps i bilen, og så BRUKTE vi den ikke i ferien!
Jeg satt jo der med gps på telefonen!
Og så HADDE vi jo i bilen vi kjørte!!»Gubben så litt på meg, før han flirte.
«Ja, men det var jo ikke DEN bilen vi kjørte på ferie med da,
vi lånte jo Guttenes bil vi. Uten gps….»
Åh! Som jeg hater å dumme meg på den måten!
Men nå har vi altså havnet her i varmen.
Og jeg, som ikke er begeistret for hverken varme eller øl.
Drikker øl så det står etter, og nyter livet.
Og maten! La oss ikke glemme maten.
Pizzaen vi spiste i går var aldeles nydelig!
Vi bor på et svært hotell med 5 basseng,
og best av alt, et voksenbasseng!
Og der får du IKKE henge håndklær på stolene.
Vi har balkong,
og god underholdning i alle menneskene ved et av de vanlige bassengene.
De har antagelig god underholdning i oss og,
der vi sitter og popper boblekorker og prøver forskjellige sko-varianter.
Vi spiste lunsj på en bar, som også ble der vi så kveldens kamp.
Liverpool.
Sammen med et hyggelig par fra Sverige.
Gubben stilte i Liverpol-trøye,
og den svenske damen hadde mannens trøye i vesken.
«Fan, jag såg liksom ingen som gikk i trøye, så jag tog den inte på.
Men så kom jo du inn.
Og jag ba faaaan også, varfør tog jag den inte på!»
Vi har badet, i voksenbassenget.
Drukket masse iskald øl.
Spist pizza med masse ost.
Fått ouzo og melon til dessert.
Og artig grønne shot på fotballpuben.
Nå er vi klar for dag 2.
Og et av høydepunktene: Frokosten!
Hva får vi til frokost???
Siste dag på Roadtrip. Oslo!! Les mer »
Innlegget Siste dag på Roadtrip. Oslo!! dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Du leste vel hvor fort gjort det var å se festninger?
«Forskjellen på Gubber og Kjerringer»
Jeg er allerede hjemme i sofaen igjen jeg.
Den siste dagen på roadtrip havnet vi altså i Oslo.
Jeg så for meg både Lunsj og Middag i byen,
mens Gubben skulle suse rundt på sin elskede slette,
nyte fotball og NC.
Jeg gikk ned til byen fra Ekeberg.
Det er en fin start,
suge til seg hele Oslo med et blikk,
samtidig som hjorten, litt fortvilet, sto og gresset like ved veien.
Og så gå inn i Ekebergparken og gå stiene ned til byen.
Gjennom gamlebyen, litt utenom den gaten hvor alle gatas løse fulger,
eller hva jeg skal kalle dem, sto i grupper. Kan man si narkomane? Er det lov?
Det er blitt litt vanskelig det der, betegnelsen av mennesker.
Man skal ikke si sigøyner, som jeg forbinder med fargeglade mennesker med små campingvogner.
Men heller ROM-folk, som jeg forbinder med en tigger på gaten.
«Gatas løse fugler» et begrep jeg har hørt fra min mor,
antagelig ikke stuerent lengre. Så de narkomane da.
Og de er fine mennesker de, men jeg blir altså litt «Tante-Pose» som «klumholder» på vesken når de står i store grupper, så da går jeg heller gaten ved siden av da.
Selv om jeg skammet meg over å gjøre det….
Hos Frodith fikk jeg kaffe og en IS!!
Så klart. Frodith elsker jo is!
Og den jeg fikk, med salt karamell var aldeles nydelig!!
Vi skravlet i kjent stil, byttet litt klær,
og gjorde oss til slutt klar for byen.
Det ble strake veien til min favorittbutikk,
Fretex Grüenerløkka!
Og tror du ikke det hang en nutella-genser og ventet på meg da!
Vi ruslet videre til Kaffebrenneriet for å møte Kari.
Det rare er at henne har jeg sett og lest så mye av,
at jeg egentlig tenkte vi allerede hadde møttes.
Men det hadde vi altså ikke.
Likevel, jeg gikk rett i klem,
og siden hun er like sjarmerende og morsom som på bloggen,
ble det en fin stund der på kafèen.
Jeg skjønte jo at det var litt overdrevent av meg å tenke jeg skulle spise både lunsj og middag i byen.
Jeg vil så gjerne, men det er grenser for hva en mage, full av hotellfrokost, is og tekake med sitron, kan ha plass til.
Vi hadde snakket om en restaurant Frodith anbefalte,
med en nydelig bakgård og de vidunderligste pastaretter…
Så når vi gikk fra Kaffebrenneriet tenkte jeg,
i min altoppslukende mat-hjerne.
«Ja, nå må vi gå litt,
sånn at vi blir sulten og kan gå og spise!»
Sånn tenker nemlig jeg,
selv om jeg akkurat kommer ut fra en kafè!
Men det var da det skjedde!!
Telefonen ringte!
«Ja, hva gjør du, nei jeg er ferdig, jeg er i byen, men jeg finner no #¤»%#¤ ikke noe sted å parkere, ikke vet jeg hvor jeg er heller, Seilduksgaten står det her, jeg står her!
Er du ferdig?»
Jeg så middagen, pastaen og den vidunderlige bakgården fly av sted i det fjerne…
Det er nemlig ikke så lett å bli kvitt en bil i tjukkeste Oslo-gryta,
når vi kommer fra Bergen og ikke har lest oss opp på parkering i Oslo.
Vi fant Seildukagata. Og Gubben.
Han stilte villig opp som fotograf.
Og så ble vi alle enige om at jeg var en middag i minus,
og må tilbake til Oslo, om ikke så lenge.
«Middagen» ble en grov bagette på KiWi,
med skinke, majones og gräddost,
smurt utenfor butikken,
spist når vi passerte Tyrifjorden.
Godt var det.
Men jeg har en tilgode, i Oslo!
Og vil du lese mer,
så gå inn til Frodith, eller Kari. Anbefales!
Gubben har fått ny hobby! Og jeg er engasjert! Les mer »
Innlegget Gubben har fått ny hobby! Og jeg er engasjert! dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>For det er IKKE i Gubbens nye hobby jeg er engasjert!!
Det var deilig å ligge i sin egen seng i går,
men samtidig savnet jeg min tyske seng, for jeg sov utrolig godt der og!
Søvn er uvurderlig viktig for å ha det godt!
Gubben hadde fått ny hobby mens jeg var borte.
Han har begynt å tørke urter! 
På kjøkkenbenken.
Jeg er ikke sikker på om jeg syntes det var en god hobby….
Han hentet meg på Flesland, for Gubben er snill,
det er jo ofte de som driver med urte-tørking,
så selv om kofferten var blytung,
OG jeg kom med ekstra koffert hjem.
Var han glad og fornøyd med å få nye undikker og lakris-snop,
men syntes det var dårlig gjort at jeg kjøpte koffert som HAN ikke kunne bruke.
Jeg tror Gubben hadde kledd gull-kofferten jeg!
Tror ikke du og?
Det bobler i kroppen min.
For alt jeg har opplevd siger liksom mer og mer på.
Lørdag på convention lærte jeg mye.
Du vet,
når du får den følelsen i deg,
som gjør at du bare vil hjem og starte.
Prøve, vise, fortelle,
når du bobler over av entusiasme.
Jeg laget min egen «grounding-blend»,
og skal øve meg på håndmassasje på Gubben og Guttene.
Jeg har nye oljer i kofferten som jeg gleder meg til å prøve ut.
Inspirert,
ikke minst etter middag med min «Olje-mentor»,
og «drinks» med hennes engasjerte og dedikerte Amerikanske venninne.
Jeg har blitt kjent med nye mennesker,
fra Nederland,
fine mennesker med humor og glimt i øyet.
Og på flyplassen tilegnet jeg meg enda et vennskap.
Vi møttes når vi gikk i ring, sendt fra den ene sikkerhetskontroll til den andre,
og vi ble gående sammen og prate.
Endte opp på kafè, og der satt vi helt til det ble dramatisk
og min venninne måtte løpe avsted til gaten
der de allerede var begynt å gå ombord i flyet.
Min nye venninne er Fransk, men bosatt i den franske delen av Sveits.
Og hun er Operasangerinne.
Så fra å være alene
i mitt eget nydelige selskap flere dager,
gikk jeg rett over på å få flere nye venner
og nyte de siste dagene i veldig gode selskap.
Det var en nydelig tur.
Jeg har lært mye,
og jeg er engasjert!
Jeg er doTERRA olje-ambassadør.
For livet.
