Mormors Minner Herlige dager på fjellet! Les mer »
Innlegget Mormors Minner Herlige dager på fjellet! dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>her går vi videre med det som er skrevet i 1978.
Men handlingen er fremdeles fra virkelig gamledager
Ps. Når hun snakker om de var «i Torvet» så var det ikke i byen på fisketorget hun mener, men på fjellet når de hentet torv og brukte hele dagene der oppe.
Og når det gjelder «de i sø»Så var det fordi de bodde sør i garden på den doble gården.
Jeg bor for også i «Søgaren» , men litt lengre nede. Her ble denne siden kalt «søgaren» (sør i garden) Og bortenfor oss ligger at annet gårdsbruk, der heter det «Negaren» (et skikkelig forbudt ord) Etter » Ner i garen» (Det ligger litt lengre nede)
Men nå, gamledager:
Vi barn i min ungdom var nokså oppfinnsomme når det gjaldt å underholde oss selv. Vi hadde nokså lite fritid, og jeg tror det var det som gjorde det. Når vi var i torvet og hadde spist middag, tok de eldste en trøye rundt seg og skulle «sove middag»
De tok trøya slik at det skjulte hele hode, og der lå de, min far og min bestefar og mor. (hvis hun var med) Bortom en liten bergnabb lå alle de fire hos dei i «sø» som vi kalte dem.
Det var Jøren og de to døtre og sønn.
Vi måtte helst holde oss unna, og var det sol og varmt, gikk vi bort i en gammal torvmyr hvor der var mold. Og der gikk vi barfot og labbet. Seg vi nedi helt til knærne var det flott.
Det snakkes om gjørmebad, det må da være noe lignende vi drev med.
Vi ble temmelig skitne og skulle nu vaske oss i en bekk, men der var vel helst litt igjen her og der.
Det var noen herlige dager på fjellet.
Synes folk er så fæle til å klage i dag. De syter slik for de eldre, at det må gjøres noe for dem, og det er jo vel og bra, men de eldre har vel aldri hatt det så godt som i dag, økonomisk sett.
Alle har sin trygd, så hvis de bare vet å bruke den rett, skulle det gå bra.
Når jeg tenker på min bestefar, som bodde hos oss, hva han hadde.
Han måtte ha mesteparten av sitt inne i sin stue, der hadde han en kokeovn der han laget sin mat, der hadde han to tretallerkner, en hornskje og en kniv, ja, han hadde jo litt andre kjørler også, men det var dette han brukte.
Han hadde litt kår, melk og poteter, og et par sauer. Jeg husker godt han kjøpte flesk, det var helst bare spekk, det var billigst, og dette stekte han til middag.
Ja, jeg husker og han kom inn til oss på lillejulaften og ba far kjøpe med seg en flaske øl til helgen.
Han snudde seg med det samme, og hipset litt på buksa, synes hvis han hadde vært dristig. Han brydde seg ellers ikke om slikt.
Da min far kom opp i 70-års alderen var alderstrygden begynt, så han hadde jo rikelig syntes han. Han ble jo alene i mange år, da min bror som overtok gården hadde bygget seg hus lengre nede, ble han jo boende helt alene i huset.
Det er jo trist når man har hatt slik stor familie å bli alene på sine gamle dager.
Ja, sånn økonomisk har de eldre det bedre i dag, men mange har det veldig ensomt.
Før måtte de bo hos familien, nå vil de helst bo for seg selv, men de har liten kontakt i hverdagslivet.
Ja det er jo noe der.
Det finnes vel mange som sitter ganske ensom tilbake i sitt hjem.
Lurer på om jeg kommer til å sitte her alene til slutt,
i dette huset, som mormor gjorde når hun ble gammel.
Hun elsket når vi kom på besøk,
og det ble alltid satt mat på bordet når vi kom.
Hadde vi ikke spist når vi var innom henne,
kunne det ikke regnes som et besøk!
Mormor, som alltid var hjemme, og alltid så glad når vi kom.
#minner #gamledager
Innlegget Mormors Minner Herlige dager på fjellet! dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Mormors Minner. Slakting! Les mer »
Innlegget Mormors Minner. Slakting! dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Nei nå er det så synd på meg at jeg tror jeg må fortsette å skrive fra Mormors Minner,
sånn at jeg får en dose gammeldags virkelighet over hodet.
TENK! Jeg har bare hatt 1 DAG fri i julen! Og det brettspillet jeg kjøpte til La Familia i Bakkely,
står fremdeles innpakket! Hvor ble det av de lange late familiekjære dagene?
Snakk om tragedie!
Best jeg tar for meg gamledager og slutter syte!
Mormors Minner:
I min barndom og ungdom var det litt av en jobb når sauene skule klippes og slaktes.
Det var helst i Oktober måned, så det kunne være både surt og kaldt.
Måtte passe på å ta dem inn en dag de var tørre, ulla måtte være helt tørr.
Så leiet de sauene fra smalehuset og inn i stua, der de klippet dem med sauesaks.
Neste dag var det å slakte. Det sto de ute med såfremt det ikke var for mye regn. Det var nu mannfolka som sto for slaktingen, men så var det vår jobb å ordne med innmaten.
Vi plukket alt fett av tarmene, og tynntarmene hev vi, men resten måtte vi i elven med og skylle rent. Etterpå ble de skoldet i varmt vann og brukt til pølser og pølseskinn.
Ja der var i grunnen ikke mye igjen etter alt det arbeidet.
Men alt måtte nyttes.
Jeg husker godt vi holdt på med alle smalelabbene, de flådde skinnet av til midt på leggen, der skar de det av. Og når de hadde fått vekk det meste av innmaten, var det å gå løs på smalelabbene.
Vi varmet en gryte med vann og hadde 2-3 oppi om gangen. Og så var det om å gjøre å få vannet passe varmt. Hvis vi fikk det slik av vi kunne skolde hårene av i en engang var vi heldig, ellers måtte de opp igjen i gryta.
Klauene måtte vi få av samtidig. Ble vannet for varmt fikk vi slett ikke hårene av.
Når vi var ferdige med skoldingen var det å svi dem på glørne. Da svidde vi vekk det som eventuelt sto igjen av hår og slikt og så fikk de en god røksmak.
Så måtte vi i elven og vaske dem, helst med en god skurekost. Så ble de saltet og og lå i denne saltlaken til de skulle brukes, men da måte de vannes ut. Vi knuste da leggbenet og kokte labbene både vel og lenge ca 2 timer, og det ble etter min smak en ganske god rett.
Det var ganske mye arbeid for en rett….
Jeg kan jo være glad for at jeg slipper å gå i elven og skylle tarmer og flå smalelabber før jeg kan servere pasientene middag i dag!
Verden går på skinner!
#gamledager #historie #hverdagsliv
Innlegget Mormors Minner. Slakting! dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Mormors Minner. Skuring med sand, og et bryllup! Les mer »
Innlegget Mormors Minner. Skuring med sand, og et bryllup! dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Mer av Mormors Minner:
På forsommeren når vi var ferdig med våronna og torven var tatt opp og satt til tørk, var det rundvask i hele huset.
Da var det lufting av alle sengeklær, vi brukte halmmadrasser til underlag i alle senger, og de skulle skiftes.
Stuen gangen og kjøkkenet skulle skures med sand og grønnsepe.
Sanden banket vi av noen steiner vi hentet høyt oppe på fjellet. Det var altså noen ganske kvite steiner som var gode å knuse.
Det var litt av en jobb å skure under taket ned dette her, sanden ville jo drysse ned over den som skurte.
Veggene skulle også skures med sand, men golvet skurte nesten av seg selv med all sanden som drysset ned og som vi gikk og trakket i.
På loftet skurte vi bare med skurekost og grønnsepe. Vi brukte forresten et veldig sterkt vaskevann med pulver og salmiakk i.
Det var en æresak at stuen skulle være så hvitskurt som mulig, men med all kokingen inne og all vannvarming til folk og fe, ville jo stue «slå» seg så det ble mørke striper som ikke gikk an å få hvite igjen. Ja, vi kalte det hvitt, med det var jo selve treets farge altså.
Jeg husker når min yngste bror Karl ble født.
Sengen til mine foreldre sto i stuen, og der lå min mor og så hentet de jordmoren, fru Haukedal.
Vi barn fikk beskjed om å gå ut og det var jo sommer og vi koste oss og var ikke riktig klar over hva som skulle skje. Var forresten vant med at der alltid var en liten.
Året etter giftet min nest eldste søster seg. Vi hadde bryllup hjemme hos oss.
Husker de kjørte til kirken med hest og vogn. Veien var jo lang, det var i Åsane kirke, og mesteparten av gjestene gikk i følge etter vognen.
Vi yngste i flokken var hjemme og mine eldste søstre hjalp til med mat og bordpynting.
Vi gikk i tur og orden opp på haugen for å se om de ikke kom hjem igjen.
Ja det var en opplevelse med trekkspill og morro. Husker der var en som kledde seg ut i bestefar sin lusekofte og nisselue. Det var slett ikke moderne med slike kofter i de dager og antagelig syntes han den var original.
Ja der er mangt som fester seg på netthinner for aldri å forsvinne.
#mormor #minner #historie #gamledager #hverdagsliv #selvik
Innlegget Mormors Minner. Skuring med sand, og et bryllup! dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Mormors Minner. Han «Mons i Sløkje» og gamle Jøren. Les mer »
Innlegget Mormors Minner. Han «Mons i Sløkje» og gamle Jøren. dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>ønsker du å lese mer finner du det i kategorier på siden her: Mormors Minner.
Som barn hadde vi mye moro med naboen, gamle Jøren (Jørgen)
Han satt og kvilte på huggestabben og når det begynte å skumre og vi fikk han i sving, fortalte han både om hulder og troll.
Han påsto han hadde sett huldrene danse rundt Huldrahaugen.
(Et sted i utmarken)
Det var en gang han hadde vært på fjellet etter torv og satt i skumringen på Geitehelleren og kvilte.
Han diktet opp tre personer som bodde i Sløkje.
Der er det et bratt berg, vått og ekkelt.
Det var han Mons i Sløkje, han Per og han Ola.
Disse fortalte han lange historier om.
Og fikk vi han til å synge var det enda koseligere. Han hadde en bra gammelmannsstemme, og uttrykte ordene slik de var skrevet.
Jeg husker han sang: «Kon til mig du vakre pige, så skal jeg omfavne dig».
Og da sa han dig istedenfor vi leste det deg eller dei.
Og så hadde han sånt lag for å skryte, han hadde gjort sitt arbeid, og det som andre hadde gjort.
Han hadde båret en ambolt fra Nevergården opp i Munkebotten fortalte han, men så sa min far at det var en annen som hadde gjort det!
Men han hadde nok vært med når de arbeidet kjørevei over fjellet i Munkebotten og ned til Eidsvåg.
Han fortalte de hadde graut og melk med i et spann til niste, og det måtte de grave ned i snøen så det ikke skulle fryse i bein.
Og når de hadde spist, måtte de «kneke» seg på magen og legge på sprang!
Ja, så fortalte han oss.
Han sa også at han hadde båret alle sine hus på ryggen, men der var store murer i gråstein, svært store slike, så det får vi vel ta med en klype salt.
Men han bygget nye hus, og mye av steinen kan godt tenkes de har hentet i urene under fjellet.
Selve våningshuset var jo i tre. Men for oss var det bare moro alt sammen.
Litt forkalket var han nok, men en stor fortellerglede hadde han.
#minner #gamledager #historie
Innlegget Mormors Minner. Han «Mons i Sløkje» og gamle Jøren. dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Mormors Minner. Fikk jobb som 14-åring. Les mer »
Innlegget Mormors Minner. Fikk jobb som 14-åring. dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Et fint bilde fra gamle dager,
her er mormor og en helg gjeng ungdommer samlet på Høyen.
Jeg fortsetter like godt med Mormors Minner i dag,
her må jeg hoppe litt. For jeg har tidligere plukket litt her og der.:
Jeg var jo født i 1911, og jeg kan såvidt huske 1914.
Det var et jubileumsår, og på skolen skulle det være stor fest 17 mai.
Vi hadde en lærer da, Nils Kolltveit, som var både foretagsom og fantasirik. (Han var der helt til han gikk av for aldersgrensen) Han laget en sang for Eidsvåg skolekrets og den husker jeg enda. Jeg hadde selvfølgelig ikke husket den hvis ikke mine eldre søsken var glad i å synge, og sang på denne sangen både titt og ofte.
Det var vanskelig å få arbeid i de dager, så min eldste bror var lenge hjemme.
Der var det jo og nok å henge fingrene i, bratt og ulendt som det var.
Mine eldste søstre kom seg ut i husposter, det var helst mye arbeid og lite betaling.
Men de lærte jo en hel del av det.
Til slutt kom de seg inn i fabrikken, der var det ordnet arbeidstid og litt bedre betaling.
Men de giftet seg etterhvert.
Olina giftet seg mens jeg bare var en jente på 9-10 år, og min yngste bror Karl ble onkel da han var 2 år.
Jeg begynte i min første jobb da jeg var 14 år.
Jeg var hos en nabo som hadde et småbruk og deltok i alt foreliggende arbeid. Jeg måtte til og med sy et forkle til deres datter på 10 år, som hun skulle ha til skoleforkle.
Samtidig gikk jeg for presten en gang i uken.
Da spaserte vi hele veien, frem og tilbake til Åsane Kirke.
Vi hadde en gammel prest da, og han bodde på Hamre (Osterøy) og måtte skysses over fjorden og kjøres med hest og vogn til kirken.
Vi skulle begynne kl 11, men presten kunne ofte være opp til en time sen, så jeg må si at hele dagen gikk nesten for oss.
Presten helt Bolstad og var svært glad i sang. Han syntes vi var flinkere til å synge i Åsane enn i Hamre. Og det ble jo en fjær i hatten for oss.
#mormorsminner
Innlegget Mormors Minner. Fikk jobb som 14-åring. dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Mormors Minner. Et småbruk man ikke kunne leve av. Les mer »
Innlegget Mormors Minner. Et småbruk man ikke kunne leve av. dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Et bilde av Mormor og Morfar i ung alder, de ligger henslengt bakerst på bilde.
Og har du sett så fine «rammer» de pyntet bildene med.
I dag vil jeg fortsette litt med Mormors Minner.
Et småbruk som vårt var umulig å leve av.
Vi hadde 5-6 kuer. 12-13 sauser og hest.
Det vil si, vi hadde ikke nok fòr til dette, så vi måtte kjøpe en del høy og mjøl.
Man fikk ikke så mye for varene i den tiden. Enda drev de å slå langt oppetter alle lier, ja i små tør i fjellet for de med stuttorven.
(Der var så bratt at jeg ikke tålte høyden, jeg ble svimmel)
Derfor måtte min far ut på arbeid når det passet seg slik. Nu var det ikke alltid så lett å få jobber i de dager, så det ble helst veiarbeid eller husgrunner.
Han hadde forresten et par hager som han stelte i Sandviken. Det var helst om våren og sommeren. Da måtte han ofte gå i fra Selvik til Sandviken, frem og tilbake. Men han passet jo ofte på de dagene de kjørte til byen med melken, da var min eldste bror med, og så kjørte han hesten hjem igjen.
Senere ble jo mine eldre brødre så store at de klarte den jobben også.
De kjørte altså melk til byen 3 dager i uken. Da kjørte de hjemmefra i 7 tiden, og kom hjem igjen 13-13,30.
De handlet matvarer med det samme. Fisk på torget. Vi hadde ofte store seier, det var billigst.
Så var det den herlige storsilden som kom inn rett etter jul. Ja jeg husker vi fikk storsild før jul og.
Da kjøpte vi en halv «kasse» og så var det til å sløye, salte og røyke den.
Ja vi brukte mye i fersk tilstand også. Og all rognen da. Den likte vi veldig godt.
Om våren når vi var på fjellet i torven, hadde vi ofte spekerøykesild med. Den kunne vi jo bare spise som den var.
Brødene far kjøpte i byen pakket de i en hvit lerretssekk med en grov striesekk utenpå.
Det var jo ofte stygt veir og lang kjørerute, så de var mange ganger litt våte.
Det var ikke lite brød som skulle til hos oss, så det var ofte han kjøpte gammelt brød som var billigere.
#mormorsminner
Innlegget Mormors Minner. Et småbruk man ikke kunne leve av. dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Min første Oslo-tur. Fra Mormors Minner. Les mer »
Innlegget Min første Oslo-tur. Fra Mormors Minner. dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Her kommer et litt nyere innlegg fra Mormor,
jeg skrev det først på gamlebloggen i 2014,
på tide med en reprise nå.
Da jeg lette etter bilder til tidligere nostalgiske innlegg,
kom jeg over den håndskrevne teksten til min mormor.
Den omhandlet vår tur til Oslo,
min aller første Oslo tur….
Disse minnene tenkte jeg jeg du skulle få ta del i :
30 juni var vi i byen i regnveir (mormor skrev alltid veir, om vær, mulig de skrev det sånn da hun lærte å skrive?)
som sjemte ut hele turen! (For altså, vi kom fra Bergen, regnvær hadde vi da nok av hjemme!)
Men vi var oppe til slottet og kikket inn nøkkelhullet om kongen var hjemme,
men det var han ikke.
Var på kafe. Kjøpte paraply, og min gikk i stykker nesten med en gang.
Var inne og klaget, men der var en mann der som gav oss en «sværa» kjeft.
Så dårlig sørvis har vi aldri fått før.
(Dette husket jeg faktisk, mannen mente at JEG hadde tullet og ødelagt paraplyen, men det var jo mormors paraply,
og hun hadde ikke for vane å tøyse med paraplyer. Han var utrolig uforskammet. )
Vi var på Domus når vi kom opp til Manglerud (vi bodde hos mormors søster, antagelig på Manglerud)
Så gikk vi hjem og Lina stekte pølser og kokte poteter. Det smakte godt!(Tenker det ja, mormor ELSKET poteter)
Etterpå lettet det opp og vi kjørte utover mosseveien til en dyrepark.
(Dette husker jeg og, det ble nemlig en lei lukt i bilen da vi kjørte utover, og mormor sa etterpå at hun trodde noen satt der og slapp seg,
og laget vond lukt i hele bilen, helt til noen fortalte om papirfabrikken som laget skikkelig «prompelukt» langs mosseveien…vi lo ofte av det i ettertid)
Der var både bjørn og kamel. Lama, (et dyr jeg ikke klarer å tyde), geit, fugler og mer
Det var også tivoli, men det var rett før lukketid vi var der, så vi hadde altfor liten tid.
En diger bjørn reiste seg på to og klødde seg på ryggen oppetter et gjerde.
Vi kjørte hjem mosseveien over Ekeberg.
1juli.
Reiste til byen med t-banen kl 10,03
Var på reisebyrå og kjøpte billetter til i morgen.
Reiste så i Frognerparken
Kjøpte et par vimpler + noen kort der. Når vi kom ned igjen til byen var vi i noen butikker for eks. Sten og Strøm
Var etterpå på Norrøna og spiste middag.
Og den smakte godt.
Derpå gikk vi noe rundt og reiste hjem.
Vi lekte ringspill og koste oss.
Dette var altså min første tur til Oslo.
Mormor var flink og tok oss med på reise rundt i Norge.
Og så smart det er å skrive ned litt fra turen.
Gull verdt å ta frem fra glemselen…
Jeg tror og at min mormor hadde likt at jeg nå har en venninne i Oslo,
Mormor hadde noen penne-venner hun skrev brev med,
noe jeg jevnfører med mine bloggvenner.
Og jeg gleder meg veldig til å møte Frodith igjen,
som utenom å være en herlig person å være sammen med,
også viser meg litt av Oslo jeg antagelig ikke hadde funnet helt selv…
Det hadde mormor likt.
Min første Oslotur,
fra min mormors memoarer.
Dette skrev jeg i 2014.
Og det er sant, Frodith har vist meg mye Oslo,
jeg har og vandret på kryss og tvers i nesten hele byen,
og kjenner den etterhvert ganske godt.
(Helt til jeg går ut av T-banestasjonen på feil side og blir aldeles desorientert!)
Men det var altså Mormor som tok meg med på min første Oslo-tur.
Mon tro om jeg en gang får barnebarn jeg kan ta med på togtur rundt i landet?
#minner
Innlegget Min første Oslo-tur. Fra Mormors Minner. dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Mormors Minner. Til fjells etter torv. Les mer »
Innlegget Mormors Minner. Til fjells etter torv. dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Hun var godt i gang med å fortelle om alle aktivitetene som foregikk i stuen da vi avsluttet sist.
Vil du lese mer, så gå på kategorier her på siden, og finn frem Mormors Minner.
Når skoene skulle flikkes og såles var det også i stuen, og det måtte helst gjøres under lampen. Så var det gjerne hesteselen som trengte reparasjon, i stuen med den.
Så var det skaving. Det var min far og mine brødre som stelte med det. De hugget askegreiner (ja de brukte litt rogn og) i passelige lengder og laget seg et knippe som de bar inn i stuen. Der skavet de barken av og det ble bu\rukt til for til kuene. Det likte de godt. De brukte en gammel stuttorv (kort ljå) uten skaft til å skave med. Så bandt de en fille rundt der de skulle holde. Så støtte de de på en sengekant eller lignende.
Veden som ble av dette stablet vi opp bak ovnen til tørk.
Ja, det hendte den sto så nære og så varmt at det tok fyr i den. Men det var god ved å koke på.
Ellers var det i teleløsningen å gå i marken og rive opp eine, det ble den beste veden når fikk roten med. Den ble båret hjem på sommeren og brukt til kokeved. Den brente godt og varmet godt, men det var mye både rusk og arbeid med den. Bestefar brukte forresten fine eineteiger til å lage kiper av. Så vidt jeg husker var det de tynne røttene som var best. Han måtte dele dem på langs, de skulle være flate inni kipen og rundsiden ut.
I slutten av mai når gjødslingen var ferdig og potetene (ja vi hadde litt korn og) kommet i jorden, bar det til fjells for å ta opp torv.
Vi hadde vår torvmyr på Fagerfjellet. Da hadde vi med mat og en gryte til å koke kaffe i.
Middagen kokte vi helst hjemme og bar den opp, godt innpakket oppi en kipe. Det ble vel helst lapskaus eller spekerøykesild eller noe som tålte en tur etter det var kokt.
Torven var god å ha til brensel især om vinteren. Den holdt lenge på varmen. Vi hadde to steinhus på fjellet til å ha torven i. Så var det å hente den i sekkevis om vinteren. Vi hadde en torvslede som de bar med seg opp nesten så langt innmarken gikk og så la de sekkene på den og drog nedover bøen. Der er det så bratt at det gikk ganske bra. Var det snø gikk det så fort at de måte binde einebusker under meiene til å bremse med. Det var helst mine brødre som hentet torv, der var et godt stykke å bære sekkene på ryggen så det var et tungt arbeid.
Mormor og morfar.
Det var alt for i dag. Fortsettelse følger.
#mormorsminner
Innlegget Mormors Minner. Til fjells etter torv. dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Mormors Minner. Fra begynnelsen, med stengulv og oljelampe. Les mer »
Innlegget Mormors Minner. Fra begynnelsen, med stengulv og oljelampe. dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Jeg har alltid vært så begeistret for dette bilde av min mormor.
Og tenkte det passet fint for en «gjesteblogger»
For det er jo det hun er blitt,
en gjesteblogger,
enda hun antagelig ikke aner hva en blogg er.
Men hadde mormor levd fremdeles, hadde hun nok likt at jeg skriver blogg.
(Selv om hun sikkert hadde ment jeg heller burde skrevet med penn og papir som skikkelige folk)
Og jeg tror og hun hadde likt at hennes Minner blir delt, og er til glede for flere.
Her skal du få begynnelsen:
Minner. Skrevet i 1973 av Alvhild Selvik.
Jeg er født i Selvik, på et småbruk kalt Høyen.
Høyen er delt i 2 bruk som ligger teig om teig.
Man må nesten ha vært vokst opp der for å vite hvor grensene går.
(De må ha hatt en livlig fantasi de som har delt det slik)
Vi var 11 søsken, hadde hatt 2 til som døde i kikhoste, men det var før jeg ble født.
Jeg er kalt opp igjen etter den ene, Min far het: Karl Martin Monsen Selvik
Mor: Berta, født Hjortland. Mine søsken etter alder: Anna, Olina, Malena, Anton, Ingeborg, Berta, jeg, Nikolina, Lars, Magnus og Karl
Da jeg var liten bodde bestefar, Mons Selvik, i den minste stuen. Han hadde kår. Vi hadde en ganske stor stue, og mellom begge stuene var det gang og kjøkken, med gatedør på begge sider av huset. Den første tiden jeg kan huske var det stengulv på kjøkkenet, digre stenheller med enkelte åpninger mellom. Der tømte vi ned sølevann. «lettvint og greit» På gangen var det tregulv.
Bestefars stue var eldre enn den andre, der var tømmeret nokså uhøvlet. I den store stuen var det svære brede tømmerstokker, som oftest litt smalere i den ene enden, så de var nok nokså gamle. Vi hadde også torvtak med gress på, det kunne lekke nokså mye.
Men jeg var ganske liten da de rev av taket og bygget nytt, samtidig la det et par omganger på veggene så loftet ble høyere. Da ble det lagt skifer på taket. Samtidig rev de den store gruen på kjøkkenet, og laget ny skorstein. Så støpte de gulv på kjøkkenet og fikk kjøpt en gammel komfyr.
Så da ble det store forandring. I begge stuene var det kokeovn. Der kokte vi nesten all maten, især om vinteren. Bestefar kokte til seg selv i sin stue.
Jeg var ikke mer enn 7-8 år da vi fikk elektrisk strøm. Jeg husker godt der kom en mann og skulle legge inn ledninger. Jeg var syk den dagen og lå i min mos sin seng. Syntes det var så flaut å ligge der når den fremmende mannen gikk der og arbeidet.
Det ble jo stor forandring med det lyset.
Men det ble jo ikke brukt som i dag. Vi fikk en lampe i hvert rom og utelys, samt en kokeplate på 350W. Det var jo ikke til noe. Vi varmet vann på den. I stuen ble det jo ikke så godt arbeidslys med den ene lampen over stuebordet, men det var jo storartet i forhold til oljelampene vi hadde brukt før.
Stuen ble brukt til alt mulig, der var rokk og ull og karder. Vi kardet og spant hele vinteren. Ja, det var mor som spant, vi måtte lære oss å karde fra vi var ganske små. Skulle det settes opp vev var den og i stuen.
Konfirmasjonsbilde av mormor utenfor Høyen.
Neste gang mormor gjesteblogger
skal du få høre om hvor umulig det var å leve av småbruket hun bodde i.
#minner #historie #mormor #gamledager
Innlegget Mormors Minner. Fra begynnelsen, med stengulv og oljelampe. dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Mormors minner. Interiør og «søndagskvil» Les mer »
Innlegget Mormors minner. Interiør og «søndagskvil» dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Eller en annen hund som lignet veldig
Mormors minner:
Da jeg gikk i 6 klasse var jeg mye i Eidsvåg for å passe Arthur (til Oline) ((søsteren))
Det var jo ganske kjekt, jeg gikk tur med ham, og var svært glad i ham.
Måtte og vaske opp, og stundom vaske gulv og slikt forskjellig, samtidig gikk jeg jo på skolen.
Men vi gikk bare annenhver dag der i den tiden.
Jeg husker så godt bestemoren, Ragnhild Abelsen, hun for så rank og stram i sin lin-lue og hovdaklut og skulle på arbeid.
Det hendte hun skulle synge Arthur i søvn,
og da hadde hun en spesiell:
Anna, Kanna vaska fat
Eli, Peli reide mat.
Han Ola, han Spola han slakta ein hest
Han Mikkjel på Bakken sku væra gjest.
Ho Erika, ho Ferika, ho kokte ein smale,
Skjeie var liten og brødet hardt,
Arthuren kunne ikkje eta så snart.
Kan jo ikke akkurat si at dette var en barnesang, men barn fester seg ikke ved alt i en sang.
En gang fortalte hun om en som reiste rundt med en lirekasse og denne begynte å gå i stykker.
Så når han spilte lød det slik:
Når solen daler ned i puff, puff, puff, puff.
Da tenker jeg på puff, puff, puff, puff
Dette var sikkert morsomt for dem som hørte på.
Men til tross for at jeg hadde det godt hos dem, lengtet jeg hjem igjen.
Hjemme var det nokså fattigslig og mye arbeid , men det er nu rart med det. Hjemme er hjemme.
Vi savnet forresten søsknene etterhvert som de giftet seg og flyttet ut.
Det ble et tomrom hver gang, med det er jo livets gang.
Møblementet var sparsomt i mine unge dager.
I stuen hadde mor og far sin seng, og ellers hadde vi en sengebenk med to skuffer som vi trakk ut om kvelden og reide opp.
Der lå vi tre stykker når vi var små. Senere lå vi på loftet.
Om dagen ble denne brukt til sitteplass, det var et trelokk vi la over når den var skubbet sammen.
Ellers hadde vi et langbord og en benk bakom, noen pinnestoler og et par småbord.
Et skap på veggen der det var medisin og slikt på øverste hylle, og et skap med skuffer til forskjellige ting.
Mesteparten ble jo oppbevart på loftet der det var en hel del rosemalte kister, og de var gode å ha ting i.
Bestefar hadde en seng i sin stue, et klaffebord, en liten benk med plass for to, og et skap med plass til mat og diverse.
Så hadde han en hylle på veggen, bare et brett altså, og der lå kniver og tobakk og slike ting som han var redd for.
Så hadde han en liten spiss hylle med noen par bøker.
Han hadde en bibel, en andaktsbok og almanakk.
Hver søndag formiddag satt han seg til å lese og syng ei kirketiden.
Da jaget han oss ut, han ville ha fred og ro.
Som små var vi svært mye inne hos ham.
Jeg var vel en 16 år da bestefar døde.
Det jeg husker best av ham var at han sto ved huggestabben og hugget ved.
Straks bortenfor var naboens huggestabbe, og der sto naboen, som også var kommet godt opp i årene og hugget på deres stabbe.
Husker så godt søndagsmorgenene når det var fint veir, da pyntet de seg med kvite skjorter og svart vest.
Og så satt de på hver sin haug og nøt freden og kvilen disse gamle karene.
Badedrakt fra gamledager. Og mormor på vei i bad.
#minner #gamledager #historie
Innlegget Mormors minner. Interiør og «søndagskvil» dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>