Sommerens Fotoutfordring. Les mer »
Innlegget Sommerens Fotoutfordring. dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Frodith og jeg.
Nå er det blitt en tradisjon.
Og her er
Sommerens Utfordring!
Kjøp et antrekk for MAX 200 kr
+ en valgfri rekvisitt
På Storo Storsenter i løpet av MAX 1 time.
Lag en stemning med antrekk og rekvisitt.
Location: Akerselva.
Utfordringen er utført, bilde er tatt.
Hvem synes du har det kuleste/mest kreative bilde?
Stem i kommentarfeltet.
Flukten
Skjørt 99,- Topp 100,-
Rekvisitt: Rose
Oslo Leverte
Kjole 75,- Body 50,- Sykkelbukse 30,- Sandaler 30,-
Rekvisitt: gårsdagens bobleflaske
i sengen, og spiser kantene av en skolebolle.
Ja, bare kantene,
for denne bollen bakte jeg på tirsdag,
heldigvis bakte jeg den tangzhong,
så den var faktisk ENDA myk og god.
Men vaniljekremen går i bosset.
Man har jo ikke samme mulighet til frokost i «dizzi-tider»
(Gammel Dizzie-Tunes referanse
som er umulig å unngå etter podcast med radioresepsjonen)
Altså, man får jo ikke gå på frokostbuffet,
så da favoritthotellet mitt var fullt, bestilte jeg likegodt et uten frokost.
Man kan kjøpe alt mulig i resepsjonen,
men altså, jeg ligger i sengen, 10 etasjer fra resepsjonen,
og det LÅ en deilig bolle her….ah, den som hadde hatt kaffe.
Du bør teste å bake tangzhong om du ikke har gjort det allerede
Boller og skolebrød – Tangzhong – oppskrift
Jeg tok toget over i går,
det gikk forbausende fort og var faktisk koselig.
Nå VET man jo at man har to seter for seg selv,
og med to typer lesestoff, podcast og litt forefallende lefse-kurs-arbeid,
var jeg plutselig i Oslo.
For ikke å glemme maten….
Grovt polarbrød med ost og skinke
Oppskrift på grove polarbrød! SÅ gode!!
En potetlompe med krydder, smurt med kremost og skinke.
(Krydderlomper er het nytt, fant dem på Rema, veldig gode)
En stor boks salat.
Massert brokkoli, fetaost og soltørkede tomater i bunnen.
Noen tiloversblivne stekte potetbåter.
Og salat på toppen.
Tips! For at salaten ikke skal bli «soggy» legger jeg den på toppen
og blander den i de vinaigrette-marierte grønnsakene på bunnene først når jeg spiser.
En boks med oppskåret frukt.
Noen energikuler med bokhvete.
Og altså, en diger skolebolle som jeg ikke klarte spise før i dag.
Masse mat og godt lesestoff gjør togturen til en lek.
Det ble en opptur å komme til Oslo.
Fant de nydeligste glass på Fretex Grüenerløkka.
Og med min nydelige venninne satt vi på gresset i parken,
med bobler i glasset, boblende av glede over å være sammen igjen.
Stemningen i parken var så god.
Glade mennesker, sol, sommer….
Jeg ble bedt på middag av Frodith,
hun tok meg med «hjem»,
eller til Memphis,
der eieren kjenner henne så godt
at hun alltid får litt godmodig «kjeft» fordi hun ikke klarer å spise opp.
Pizzaen var bare så god!!
Og vi satt ute i en blomstrende bakhage og spiste.
Jeg var stappmett da jeg gikk hjem til hotellet.
Heldigvis hadde jeg 10 etasjers trapper å forsere,
og det gjorde godt på ei stinn kropp!
Når man spiser en diger pizza til middag, og skolebolle til frokost,
BØR man ta trappene opp!
Da er jeg på vei ut, for en ny dag i Oslo.
BTW,
man skal ikke kimse av Lindås Senter heller,
kanskje når det kommer til shopping,
men jeg møtte faktisk en annen blogg-venn der i forrige uke.
Lillasjel var på de trakter,
og vi hadde et koselig møte på den ene kafèen som finnes på Lindås Senter.
BTW 2.
I dag er Bonnie 10 år!
Jeg har lovet å kjøpe noe fint til henne i Oslo.
Og det skal jeg ut og gjøre nå!
Vi har ikke en gang kommet til Juli,
men likevel kan jeg rope «bye-bye» til skogen ute på hytta.
Når vi har vært her har jeg hver morgen gått tur inn i skogen,
på de fine stiene, inn til det idylliske vannet,
og ut igjen tilbake langs sjøen.
En perfekt måte å starte dagen på.
Men i går ble altså siste gangen.
Gresset har vokst godt,
så stien var noen steder litt uoversiktlig.
Jeg var allerede litt utilpass, men jeg gikk,
for jeg hadde prentet inn i hode på meg selv,
» om morgenen var der IKKE orm på den stien.»
(Og det handler ikke om fakta her,
det handler om hva jeg kan få meg selv til å tro)
Litt over halvveis lå den der.
Lang som den var, sort som natten med en gul sikksakk på ryggen.
Langs stien jeg gikk på, like ved foten min.
Heldigvis gikk Bonnie før meg.
Resten av turen ble et mareritt.
Hjertet dunket så det dundret i ørene,
kroppen var i høygir og alle sansene i spenn.
Hver pinn jeg så lignet orm,
hvert steg jeg tok var et steg av redsel.
Jeg skrek, hoppet, gråt og jamret.
Og dette var altså slutten på mine fine morgenturer.
Her skal jeg ikke inn igjen før det er frost i bakken.
Synd, veldig synd.
Forbanna orm! Forbanna ormefobi!
Som tar fra meg denne morgenidyll.
Jeg har tenkt litt på dette ormefobiet,
og hvordan det oppsto.
Min mor og jeg er enig om at det nok stammer fra barndommen.
Den gang min hyttevenninne og jeg lekte bak haugen,
jeg så en pinn på myren og hoppet over for å ta den,
det viste seg være en stor sort orm.
Vi løp hjem og fortalte,
men brødrene og søstrene våre måtte bli med tilbake for å se,
vi ble ikke trodd.
Da vi kom tilbake lå ormen på berget og buktet seg fremover.
Brødrene og søstrene (altså mine brødre og min venninnes bror og søster)
ble helt hysterisk og løp skrikende tilbake for å fortelle.
Oppstandelsen ble komplett,
da fedrene våre tok med seg en rive,
dro bak og tok livet av ormen,
før de kastet den i havet!
Min mor sa hun hadde syntes det hele var litt flaut.
«Skrike og bære seg sånn, det var jo bare en orm!»
Min hyttevenninne har fortalt meg at også hun er livredd for orm.
Det var da jeg begynte tenke på dette.
På hvordan dette kunne ha vært annerledes
hvis for eksempel mødrene våre hadde tatt hånd om situasjonen.
Hvis de rolig hadde tatt oss med bak og sett på ormen,
fortalt litt om den og sagt at jo, den kan være farlig,
men den er redd for oss og vil bare være i fred.
Hvis det hadde vært mitt første møte med orm,
hadde jeg da hatt ormefobi?
Jeg skylder ikke på noen,
og jeg har gjort akkurat det samme selv.
For tro ikke jeg klarte å holde meg rolig og fornuftig
den gang jeg var på tur sammen med Guttene og møtte orm.
Så det ormefobiet har jeg før videre i arverekken….
Men det er synd,
for resten av ferien skal jeg nå gå tur på asfalt,
få vondt i knærne,
slutte å gå på tur,
sitte hjemme og spise,
og bli trillande rund før disse tre ukene er over.
God sommer!
Innlegget Orm! dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Ja! Jeg har bestilt ferie!! Les mer »
Innlegget Ja! Jeg har bestilt ferie!! dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>For nå SKAL jeg faktisk på ferie.
Hele ferien har liksom bare vært en eneste smørje av corona og usikkerhet.
Og siden vi har hytte,
ble det naturlig at det var der vi skulle tilbringe vår ferie.
Og absolutt,
vi er heldige!
Men JEG har jo behov for litt mer.
Litt storby.
Og siden Norge er feriemålet i år,
siden jeg elsker Oslo,
og siden jeg har verdens beste blogg-venn der,
var valget enkelt.
Jeg bestilte tog og Hotell 3 netter i Oslo.
Og jeg GLEDER meg!
Den deilige «glede seg til» følelsen.
Å endelig kunne begynne google nye og spennende spisesteder i Oslo.
(Det blir ikke helt det samme å google nye og spennende spisesteder på Lindås…)
Å få gått meg et raid i bruktbutikkene i Oslo,
og hvem vet,
kanskje de til og med har en blå pels på salg midt på sommeren??
Jeg HAR jo ikke BLÅ pels!
Du verden som jeg gleder meg.
Til å bo på hotell,
vandre rundt i deilige Oslo,
finne på litt sprell med Frodith,
spise på nye steder,
møte venner,
og bare være på ferie.
Helt alene på tur.
Gubben??
Nei han får bli på hytta han.
Varelevering med humor? Les mer »
Innlegget Varelevering med humor? dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>og jeg liker å slå av en spøk eller to med folk jeg møter.
I mitt eget hode er jeg jo både morsom og kjapp i replikken.
Så da vareleveringen kom på jobb i går,
sto jeg klar utenfor døren og ventet på dem.
Med pallejekk.
Etter at Corona kom,
og etter at jeg sluttet å invitere sjåførene inn i et Corona-stengt helsesenter
(Se corona-drap eller bare uaktsomt-drap?)
Møter jeg nå vareleveringen i døren med pallejekk.
Det er like før jeg søker på jobb som lastebilsjåfør,
for jeg er blitt ganske god på å kjøre pallejekk nå.
Jeg tar nesten ikke hjørnene lengre!
Og jeg har ikke kjørt på et eneste menneske,
hverken på krykker eller i rullestol!
I går kom det også noen av disse store hjulene som man kjører direkte inn.
Jeg sto utenfor og tok i mot det første hjulet.
Det dumme er bare at døren der jeg skal inn er automatisk,
og at den på grunn av Corona for tiden er stengt.
Så da jeg hadde fått mitt første hjul av sjåføren,
kom jeg på at jeg måtte inn og åpne.
Sjåføren måtte da holde hjulet for meg,
så det ikke trillet bort på den skjeve asfalten,
mens jeg løp inn og åpnet.
Da jeg kom ut igjen og tok i mot hjulet,
ble jeg stående og tøyse litt med sjåførene.
I mitt hode er jeg da altså både
slagferdig, flørtende og morsom.Det slår meg nå
at de kanskje mer ser en dame,
på alder med deres mor,
som prøver være morsom….
Men de var da med på spøken de,
høflige som de var,
og da jeg hadde levert fra meg min replikk,
skulle jeg kjøre hjulet mitt inn dørene.
Jeg snur meg.
Og dørene er stengt!
For jeg har brukt så lang tid på å spøke med sjåførene,
at dørene rett og slett gikk igjen!
Jeg var nemlig så opptatt av å være morsom,
at jeg ikke tenkte på å stå i døren så den holdt seg åpen.
Så jeg måtte be den ene sjåføren om å holde hjulet,
igjen,
sånn at jeg kunne gå inn og åpne dørene,
igjen….
Jeg rødmet skamfull der jeg gikk.
Og det var den siste spøken sjåføren fikk på denne leveringen.
Men kjenner jeg meg selv rett,
så står jeg klar med pallejekk og slagferdige kommentarer,
også ved neste varelevering!
Jeg HAR jo tross alt stått StandUp!
En svært spesiell Gig. Les mer »
Innlegget En svært spesiell Gig. dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>russ og mennesker som følte seg lurt.
Etter 17-mai lunsjen gikk vi i tog,
min mor og jeg.
Tog i Selvik,
første i sitt slag på 17 mai.
Jeg telte 50 mennesker, Perfekt!
Fint vær, glade mennesker, godt naboskap.
Og de to som kom med her i front,
var opphavet til både toget og den flotte banneren.
Og så var det denne gig`en da,
underholdningen
i regi av 17-mai komitèen i Bergen.
Vi møttes i Skuteviken,
og fikk tildelt en buss som skulle frakte oss til underholdnings-stedet.
Med oss på bussen fikk vi «Arme-riddere» et student-mannskor.
og en gjeng med russ fra Amalie Skram.
Og så kjørte vi.
Langs ruten sto litt folk forskjellige steder,
og i begynnelsen vinket vi ivrig til dem,
både russen, Mr.Trump og Miss Åsane.
Det var bare det at når bussen vår kom,
for vi var sist i kortesjen,
da sluttet alle og vinke…
Vi skjønte etterhvert at det var sotete ruter på bussen,
vi så ut, men de så ikke oss…
Og vi kjørte, rundt Eidsvågsneset, gamleveien,
opp på Tertnes, ned og ut Morvik…..
Gutta i koret underholdt oss med herlige drikkeviser,
stemningen var god og humøret på topp hos både kor, russ og oss.
Etterhvert fikk vi vite at flere sykehjem hadde avlyst besøk sent på ettermiddagen,
pasientene ble forvirret og var slitne.
Så vi kjørte altså buss helt ut til Ulset sykehjem på Toppe.
Russen følte seg litt lurt for de ikke hadde fått stå på lasteplanet når vi kjørte.
Det gjorde jo vi og, for der kunne vi jo fått oppmerksomheten vi ønsket.
Gutta i koret måtte etter hvert svært tisse,
da de hadde drukket øl ganske lenge.
Vi følte oss litt lurt.
Det var jo ikke SÅNN vi hadde sett for oss opplegget,
hverken vi, russen eller koret.
Og det var sparsomt med opplysninger.
Så, etter en laaaaang busstur,
underholdt vi for ganske få pasienter på Ulset sykehjem,
for dit kom vi jo alt for tidlig, siden de andre stoppene var avlyst.
Pasientene der rakk såvidt å få i seg middagen før de ble trillet ut på balkonger og uteplass.
Og det var det!
Miss Åsane klippet snoren og åpnet 17-mai feiringen for pasientene på sykehjemmet,
og ble så prøvd injisert med antibac av President Trump.
Deretter sang Arme Riddere tre fine sanger.
Og de var skikkelig flinke.
Under andre stemningsfylte sangen bøyde jeg meg litt for langt frem,
sånn at hatten med kringler falt av.
Det lød et godt KNAS når kringlene på hatten gikk i tusen knas.
Omtrent samtidig som jeg skjønte at DETTE,
kom aldri på tv, eller gjorde meg til kjendis,
sånn som jeg alltid håper at det skal.
Kringlene og drømmen om tv-tid gikk i knas.
Men, vi får håpe den lille skare av pasienter på sykehjemmet synes det var LITT fint å få besøk av Miss Åsane og President Trump.
En annen som fortjener besøk av både misser og Presidenter i dag er FRODITH!
For hun har bursdag i dag.
For to år siden var vi i Gdansk sammen.
Og til Sommeren er det jammen godt å ha en god venninne i Oslo,
siden Norges-ferie står på programmet for oss alle.
Gratulerer med dagen!
Jeg gleder meg til å besøke deg i sommer.
Kanskje vi må ta en tur i Vigelands-parken igjen?
Ha en strålende bursdagsfeiring.
I dag etter jobb reiser jeg på hytta.
Guttene, Bonnie og jeg.
Vi må jo koble litt av etter den heftige 17-mai-feiringen 
17-mai, med lunsj, tog og brudekjole! Les mer »
Innlegget 17-mai, med lunsj, tog og brudekjole! dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>Dette kommer til å bli den travleste 17-mai ever!
Nå skal jeg snart ut med flaggene her,
selv om regnet trommer på vinduene.
Og i år,
når alt blir så annerledes,
og når noen (les Gubben) er litt «nede» fordi det ikke blir 17-mai feiring i byen.
Når vi får beskjed om å feire hjemme.
Ja da har jeg altså klart å lage meg en så travel dag som jeg aldri har hatt før.
Det er lenge siden jeg har hatt så tett program på en 17 mai.
Og det er til og med nerver med i bilde!
For jeg skal opptre, i brudekjolen min i dag!
Først blir det lunsj her hjemme kl 12.
Med rømmegrøt, godt pålegg, bobler og flagg. Og min mor.
Det var vel egentlig ønske om boble-frokost som satt i gang hele idèen min
om å ha lunsj på 17 mai.
Og så klart litt det at Gubben faktisk er hjemme på 17 mai!
Det blir nok første og siste gang,
det gjelder å gripe sjansen.
Klokken 14 starter det lokale toget her i Selviken.
Også det er nytt av året, nytt av corona-året.
Vi skal gå i tog, i vår egen bygd.
(Bilde lånt fra naboen)
Og vi gjør det med stil så klart.
Når man har verdens mest kreative og kule naboer!
Da feirer vi med stil!
Og jeg stiller så klart i «Selvik-bunaden» min
Etter toget blir det i full fart hjem og skifte.
Da skal nemlig MISS Åsane stå på lasteplan og underholde Åsabuer,.
Hun skal «åpne» 17 mai-feiringer flere steder fra Bontelabo til Åsane,
samtidig som hun er dramatisk lei for at
«Den dumme coronaen har ødelagt livet mitt!!
Nå får jeg jo ikke gå rundt i bikini
og snakke om krig og fred og sånn!
Livet mitt er ØDELAGT!!»
Derfor har hun fått med seg President Trump som har tatt turen over Atlanteren,
for å
«make Åsane great again»
Han har nemlig fått det for seg at han skal fjerne coronaen i hele Åsane,
så han har med antiback og sprøyte til å injisere med….
Den siste delen av dagen blir veldig spennende.
For dette har vi aldri gjort før.
Vi skal underholde med flere andre,
alt i regi av 17-mai komiteen i Bergen.
Og det er jo første gangen for dem og.
Så alt er rimelig nytt, nytt og spennende.
Da skal jeg fortsette med å sy kringler fast til hatten min.
For Miss Åsane pynter seg til 17 mai på SIN måte.
I Bergen og Åsane har vannkringlen lang tradisjon.
Og så må jeg ordne litt på «herr Trump» sitt hår,
og fikse «missebåndet mitt»
Så skal jeg pynte og lage mat til 17-mai lunsj.
Det er bare å brette opp armene og sette i gang.
Ha en strålende 17-mai feiring.
Hvordan skal du feire?
R.I.P. Rosa storskjorte fra Benneton. Les mer »
Innlegget R.I.P. Rosa storskjorte fra Benneton. dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>etter mye mas,
kjøpe meg en rosa storskjorte fra Benneton.
En diger t-skjorte i størrelse XL,
som skulle henge utenpå thigtsen,
og under genseren fra samme merke.
Vi var på åtti-tallet,
og fargene var pastell.
Husker du?
Mintgrønn genser,
mintgrønn thigts og rosa storkjorte!
Kunne fint gått med dette nå og jeg!
Denne t-skjorten passet også sammen med
den andre genseren som ble kjøpt fra Benneton.
Her har jeg imidlertid valgt hvit skjorte inni,
det var tross alt julefeiring!
Og senere kom det også en skikkelig stram lyserosa click-thigts til.
SOM jeg elsket disse klærne!
Den rosa storskjorten har fulgt meg hele livet,
fra å være et av mine første merkeplagg og høyt elsket,
til å bli nattkjolen som var helt herlig å vase rundt i.
Sist brukt nå på siste hyttetur.
I 2020.
Men det ble siste reis for den rosa t-skjorten.
Den var rett og slett oppbrukt!
Ferdig.
Og en smule hullete oppe i halsen….
Så jeg vil bare takke den rosa storskjorten,
Benneton,
for lang og tro tjeneste.
Mye glede, stolthet og komfort.
Takk for alt!
Hvil i fred!
Ps! Den rosa og grønne genseren på julebilde ligger oppe på loftet.
Den lever altså i beste velgående, og skal overhode ikke dø!
Har du noen plagg igjen fra ungdomstiden?
Innlegget R.I.P. Rosa storskjorte fra Benneton. dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>De skulle rense vannrørene her i går natt.
Tenk for en jobb,
å rense rørene til folk midt på natten!
Nå ser jeg selvsagt for meg lange tynne menn
ligge langflate inne i de der vannverks-husene sine,
midt på natten med kun en liten pære som lyser svakt,
mens de drar opp og ned lange piperensere og flaskebørster i rørene.
Men i hvert fall,
min mor sa til meg,
for ja, jeg får fremdeles beskjed om hva jeg skal gjøre fra min mor.
Det verste er at hun stort sett har rett og.
JEG hadde nemlig ikke tenkt på å tappe opp vann kvelden før!
«Siden du bor så langt nede,
kan det nok være lurt å tappe opp litt vann,
så du har til å lage kaffe og drikke om morgenen»
DET var lurt tenkte jeg.
For jeg drikker jo 4-5 glass hver morgen jeg!
De gamle vet best!
Og selv om min mor klager litt over at hun er blitt så glemsk,
tror jeg egentlig at jeg går henne en god gang der….For….
Morgenen kom etter at rørene var renset.
Jeg våknet og sto opp.
Drakk mine tre glass med vann,
sammen med sitronoljen og diverse tabletter for å holde stoffskifte i sjakk og vitaminmangel unna.
Ah…jeg ELSKER å drikke om morgenen.
Det kjennes som om jeg gir kroppen min en god rens,
med sitron og masse vann.
Så gikk jeg og laget kaffe.
Mellom første og andre kaffekopp drakk jeg enda et glass vann.
Ah…..så RENSENDE for kroppen
med vann om morgenen!
Og så,
når jeg skulle innom badet,
tittet jeg i forbifarten ned i do.
Jeg skvatt til,
for vannet i do
var da vitterlig litt brunt…..
Og DA kom jeg på det!
Det som jeg hadde fått på både SMS og e-post fra kommunen om!
Og flaskene med vann min mor hadde sagt vi skulle tappe opp….
Jeg hadde glemt alt sammen.
Både å tappe opp vann, og at jeg ikke skulle drikke vannet denne morgenen!
Når jeg åpnet kranen i vasken kom det lyst brunt vann ut.
Forhåpentligvis hadde jeg bare drukket vannet som lå i rørene fra før,
men likevel…
Jeg ble akutt uvel i magen.
Her hadde jeg gulpet i meg
minst FEM glass med SKITTENT vann!
Jeg var antagelig FORGIFTET!
Dette var i går,
jeg lever i beste velgående og har ikke hatt vondt i magen.
Bare litt psykisk uvel….
Men altså!
Tenk at jeg kunne GLEMME hele vann-rensingen!
Enda min mor SA jeg skulle tappe vann!
IKKE si noe til min mor!
Problemet er bare at vi kjøpte en sånn smart-telefon til henne….
Så det er jo godt mulig hun leser dette selv…
Søren og.
Corona-drap? Eller bare uaktsomt-drap? Les mer »
Innlegget Corona-drap? Eller bare uaktsomt-drap? dukket først opp på MinMatgaleVerden.]]>men av og til skjer det ting som krever mer enn et bilde og litt tekst på instagram.
Som denne «Corona-flausen»
Den som kunne gjort meg til drapsmann,
eller kvinne da,
siden det er mitt kjønn.
For en måned siden,
gjorde jeg nemlig det kunststykke å ønsket den nye sjåføren,
han som kom og skulle levere grønnsaker og frukt,
hjertelig velkommen inn!
På arbeidsplassen min!
Midt i verste corona-pandemien!
Jeg sendte han avgårde bortover gangen,
det hvor det satt skrøpelige eldre mennesker,
livredde for corona-smitte og vinket fortvilet for å få han til å snu.
«Bare kjør bortover korridoren her,
og så tar du heisen ned, trykk godt på knappene der,
og pass på å ta over hele håndtaket når du åpner.
Se, de gamle er SÅ glade for å se deg, SE som de vinker!!»
Jeg gikk i kjelleren for å møte sjåføren og vise ham hvor han skulle plassere varene.
Men da jeg kom ned så jeg sjåføren var blitt stoppet av damen i resepsjonen som kom løpende etter ham.
«Han skal jo ikke være her!!»
Og da husket jeg, at nei, det skal han jo ikke….overhode ikke!!
Han ble geleidet ut og jeg bar varene inn.
Skamfull og flau.
I en hel uke etter dette gikk jeg i konstant frykt.
Frykt for at noen gamle skulle bli smittet på jobben min,
at 3-4 skulle dø av corona.
Fordi JEG slapp inn sjåføren!
Uaktsomt drap?
Uaktsom var jeg jo, helt klart.
Men gamle inngrodde vaner er som kjent vonde å vende.
Det gikk bra!
Ingen ble smittet og jeg gikk klar draps-stempelet.
Skumle tider vi lever i gitt!
(Og ja, historien er så klart litt overdrevet,
for å få en god historie er det viktig å legge litt på)
