Med røde strømper og kort skjørt på et gatehjørne…..

God morgen.

I dag blir det reprise,
fra den gang jeg ble tatt for å være prostituert
på en gatehjørne i byen.

En litt skremmende historie, sånn i ettertid:

Når jeg skulle hjem i halv to-tiden,
for det er passe tid for meg å gå hjem,
ringte jeg jo så klart bare til guttene mine som skulle komme og hente meg.

Det er så fint å ha snille gutter som kjører bil.

Jeg gikk til avtalt sted,
et sted på et hjørne,
liksom helt i begynnelsen på Bergen by, mot Åsane.

Og der sto jeg,
i knall røde strømper, kort skjørt,  bustete fuskepels
og rødt hår.

Til og med politiet kikket litt ekstra på meg når de kjørte forbi,
og jeg skjønte tegningen,
det hjørnet jeg sto og ventet på var antagelig også brukt av andre….
Det merket jeg jo spesielt godt da det kom en godt påseilet mann
på min egen  alder forbi og ga seg i snakk.

For jeg smiler til mennesker jeg,
og da får man innimellom selskap man kanskje ikke mente å be om.

Mannen målte meg litt opp og ned,
før han kom med lange innviklede spørsmål om hvor jeg skulle,
hva jeg skulle,
og hvorfor jeg «laget en verden jeg bare trodde på i mitt hode»

For selv om jeg sa at jeg ventet på min mann,
hørte han nok bare «en mann»
Og selv om jeg sa jeg skulle hjem,
hørte han nok bare «et hjem»
Og når jeg sa guttene mine skulle hente,
trodde han ikke på meg i det hele tatt.

«Det der er jo bare et glansbilde du lager i hodet ditt.»

Sa mannen.

Han trodde jeg var prostituert!

Men når jeg kontret med spørsmål om hvor han hadde vært og skulle,
for å få bort fokus fra meg og det forvridde syn han ikke ville gi seg på,
ble jeg litt skremt.

For han var den som bare var i veien,
han var den ingen ville ha,
han var feil,
og hvis noen skulle til høyre, skulle han til venstre,
han var motsatt,
han skulle alltid feil vei,
han var den som bare gikk rundt og plaget folk.

Han var den som alltid skulle den andre veien!

«Skjønner du?» sa han og latet som om han skulle «kne`e meg» samtidig som han lo litt.

Det sto et skilt der vi sto,
og han ga seg til å se på skiltet.

«Ser du skiltet står til høyre, ser du,
de prøver å lure meg, alle prøver å lure meg»

Jeg kjente det hele ble en smule skummelt,
for nå viste han tendenser som jeg hadde lest om i krimbøkene mine,
tendenser som minnet om de seriemorderne jeg hadde lest om,
verden er i mot meg, alle er ute etter meg, alle vil lure meg.

Og det var ikke så mange biler eller folk rundt oss.

Heldigvis kom det en drosje i andre gaten,
jeg gjorde ham oppmerksom på den og han vinket.

«Den kommer ikke inn her likevel» sa mannen og smilte oppgitt til meg.

Men drosjen kom,
og etter å ha spurt om jeg ville sitte på,
og ledd litt overgitt av meg som fremdeles trodde jeg ble hentet av guttene mine,
satt han seg inn.

Det siste jeg hørte var drosjesjåføren som spurte hvor han skulle.

Og mannen som svarte:
«Nei det vet jeg ikke, men jeg skal andre veien, alltid andre veien»

Håper han kom seg hjem.

Jeg kom hjem,
hentet av helt ekte gutter,
hjem til helt ekte mann.

Men røde strømper og litt øde gatehjørne er tydeligvis ingen god kombo!

#hore?

2 hendelser på “Med røde strømper og kort skjørt på et gatehjørne…..”

Legg igjen en kommentar til Kjersti Avslutt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.