Notice: WP_Block_Type_Registry::register ble kalt feil. Navn på blokktyper må inneholde et navneromprefiks. Eksempel: min-utvidelse/min-egendefinerte-blokk-type Vennligst se Feilsøking i WordPress for mer informasjon. (Denne meldingen ble lagt i versjon 5.0.0.) in /customers/1/a/3/minmatgaleverden.no/httpd.www/wp-includes/functions.php on line 5315 Å ha hund er skikkelig undervurdert!! | MinMatgaleVerden

Å ha hund er skikkelig undervurdert!!

God morgen.

Lekkert bilde med den fargerike kveldshimmelen.

Dette tok jeg oppe fra fjellet hin dagen, der jeg går tur med Bonnie.

Og bare så det er sagt,
det å ha hund er seriøst undervurdert!

For det første:
Noen er ALLTID hysterisk glad når du kommer hjem!
(Boost for selvtilliten)

Noen er hjemme hver kveld og holder deg med selskap.
(vakthund!)

Og det aller beste:
Noen TVINGER deg til å gå tur hver eneste dag!
(Jeg blir ikke (så veldig) tykk!)

Det er ikke alltid jeg går på fjellet,
av og til får jeg guttene til å gå litt, og så lusker vi bare en liten tur langs veien,
oppom til mine foreldre, en liten tur inn i skogen.

Men når jeg orker å gå opp bakken,
får litt puls,
og så kan se utover høyt der oppe. (det er ikke SÅ høyt)
DA kjenner jeg aller mest at det å ha hund, er noe av det lureste jeg har gjort!

Men jeg kan jo innrømme at her hin dagen,
når jeg gikk der oppe på fjellet med Bonnie i langline og jeg i min egen podcast-verden,
og Bonnie plutselig var søkk borte i mørket,
da ble jeg litt sint på henne!

Jeg vaste rundt, utenfor stien i vemmelig skaresnø som jeg med min tyngde braste igjennom.
Ropte og bar meg, suste rundt med hodelykten for å se om hun sto fast i noen brakebusker.
For går hun rundt og snuser et par ganger, henger linen seg av og til fast.

Det gikk så lang tid at jeg vurderte å ringe etter hjelp.

Jeg begynte å tro at noen andre var der oppe,
at de hadde tatt livet av Bonnie og skulle drepe meg etterpå.

Jeg lurte på om Bonnie kunne overleve en natt der oppe,
hvis vi ikke fant henne. Og hvor lenge kunne vi lete,
vi hadde jo ikke flere hodelykter, men Gubben hadde vel noen lykter,
hvor gode var de egentlig, og jeg kom til å bli iskald av å gå her og lete.

Sånn tenkte jeg altså, og var på grensen til å bli lettere hysterisk.

Da Bonnie plutselig kom løpende tilbake fra der vi skulle gått.

Hun så litt på meg,
ventet til jeg begynte gå i hennes retning,
og så løp hun glad og fornøyd videre.

Da bannet jeg litt! 
For meg selv.
Og for at hun er hund som ikke forstår å bli kjeftet på
når hun faktisk VAR kommet tilbake til meg!

«Her er jeg! Er du ikke glad for å se meg?
hvorfor kjefter du?? Jeg ER jo her??»
Bonnie i sin ungdom.

Men sånn ellers,
hund asså! <3

#doglove

6 hendelser på “Å ha hund er skikkelig undervurdert!!”

  1. Herlige Bonnie! ❤️ En hund gir masse glede, selskap og trygghet! Jeg hadde hund i ungdommen, men det var så uendelig trist når den måtte avlives, så jeg har ikke orket å ha hund igjen. Mulig jeg revurderer det, om junior og samboeren synes det er greit. 🙂

  2. jeg ser gleden og nytten ved å ha hund,yngste datter har jo en :=) men så er det noe med friheten for meg da som var bunden til kyr og fjøs i 10 år og nå elsker å ta impulsturer med bobilen,men kos den med den skjønne hunden din du

Legg igjen en kommentar til fruensvilje Avslutt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.