Av og til får jeg «flink pike» syndromet rett i flaisen.
For hvem er JEG til å kjefte og smelle her på bloggen?
Tenk om noen tar seg nær av det.
Tenk om jeg sårer noens følelser….
Burde jeg skrevet så surt
om at jeg ikke kom til finalen.
Det er jo antagelig bare jeg som ikke er flink nok…
Og den der StandUp-episoden
Burde jeg ha tatt meg så nær
av å bli behandlet som luft?
Og skulle jeg skrevet om den sugekommentaren?
Burde jeg ikke heller bare være flink pike og ikke bry meg om det?
Det var jo det min mor alltid sa til meg når jeg var liten:
Ikke bry deg om det Kjersti.
Men hvorfor det?
Begge episodene ga meg skikkelig dårlig følelse,
begge episodene gjorde meg fly forbanna.
På helt forskjellige måter vel og merke.
Så hvorfor skal jeg ikke fortelle om det?
Dette er hva som skjedde,
og dette er de følelsene det ga meg!
Det er skikkelig godt å få det ut skal jeg si deg.
Jeg hadde også veldig god opplevelse
av å skrive om tiden da min far døde.
Og om jeg fremstår som litt sutrete,
om jeg tråkker på noens tær,
så får det stå sin prøve.
Det er akkurat som om livet mitt rydder veg.
For noe annet og mye større.
(Ja, det er jeg som er den nye frelseren! 😀 )
Jeg er ikke i den tidsposisjonen at jeg kan tenke at:
Jo, om jeg bare holder på og øver 10 år til,
så kanskje.
Får jeg det ikke til etter et par år nå,
ja da kan jeg faktiske bare slutte!
Jeg er meg, og jeg er her og nå.
Skal det skje noe må jeg gjøre det selv.
Og skal jeg gjøre det selv må det skje før jeg ikke orker.
Plutselig vil jeg bare gå i kaffebesøk og prate om gamle dager.
Og det er koselig det, veldig koselig faktisk.
Min mor og jeg kjørte på besøk til en gammel nabo og venn på onsdag.
De er generasjonen over meg.
Og de orker slett ikke å lage virak i sine egne liv lengre.
De er fornøyd med tingenes tilstand.
Men det er ikke jeg!
Ikke enda.
Her må det skje noe!
Peis på og lykke til ?
Takk Jan ??
ja på din blogg har du lov å sutre og klage så mye du vil,da er du iallefall en ærlige person :=) så gjør det du vil du,det er uansett ingen andre enn deg det går utover om det skulle gå utover noen da :=)
Jeg skjønner deg godt! Jeg opplever deg ikke som sutrete. Det er en ærlig sak – det å bli frustrert, sur og lei seg i blant. Det som imidlertid er viktig, er det med å innse at det ikke er OMGIVELSENES «Skyld». Det er jo min REAKSJON på omgivelsene som avgjør hvordan jeg føler meg. Men…vi er jo slik laget at vi langt fra alltid tenker «Fornuftig», samme hvor mye vi «vet» i teorien! 🙂
Bare «sutr» i vei litt innimellom. Det er godt å få ut litt grums. Hadde du BARE hatt en sånn blogg ville den nok mistet litt lesere etter en stund. Men du har jo nesten ALDRI det, så jammen meg må man få lov å ha flere sider enn de endimensjonale tegneserieoverflatene også 🙂 Så jeg går for at en god blanding er sunt på blogg 🙂 klemmer min venn <3