Angrepet av stor svart hund, i den andre bygden!

God morgen.

I går gikk Bonnie og jeg på tur inn i den andre bygden.

Det skulle vi aldri gjort,
og det blir nok en stund til jeg går inn der igjen.

Det hele ble ganske så dramatisk,
og det gikk hardt utover stemmebåndene mine!

Vi hadde akkurat passert et hus med hunder på altanen.
Det står stort sett alltid hunder på altanen der,
de bjeffer litt,
vi går forbi, og så er det over.

Denne dagen ville det seg annerledes.

Vi gikk rundt svingen og et godt stykke videre før noe fikk meg til å snu meg.

Synet som møtte meg fikk blodet til å fryse til is i årene.
Rundt svingen og etter oss kom en diger svart kjøter av en bikkje i fullt firsprang!

Den virkelig langet ut alt den kunne,
haugevis av kilo svær hundekropp klasket avgårde mot asfalten,
mot oss,
og i mitt hode trådte bare en setning fram:

«Den kommer for å ta Bonnie!»

Og så våknet «ulvekvinnen» i meg, hun som gjør alt for sine «barn»

Jeg ble rasende, og når hunden var nesten fremme holdt jeg hånden avvisende frem,
og så brølte jeg:

NEI!! STOPP!!

Og hunden stoppet faktisk og så litt forundret på meg,
men så så den deilige Bonnie bak beina mine og prøvde å gå rundt for å få fatt på henne.

Jeg blåste meg opp og riktig SKREK til hunden.

NEI! GÅ HEM! NEI! STIKK! GÅ HJEM! GÅ HJEM!

Etter et par runder snudde den svære hunden,
og etter et par ekstra tramp i asfalten løp den tilbake og hjem.

Igjen sto jeg,
mobilen hadde jeg mistet i bakken,
jeg var rasende,
det kan godt hende at fråden sto som skum i munnvikene,
ikke vet jeg,
men du verden så sint jeg var.

Vi gikk videre og jeg begynte reflektere over episoden.

Hadde hunden knurret ….nææ….tror ikke det,
flekket den tenner?? Nei, det gjorde den vel ikke,
ikke glefset den etter meg heller….

Jeg ble plutselig en smule varm i ansiktet der jeg gikk,
men det var jo en var dag såh….

Den hunden var nok ikke annet en en glad, løpsk gutt som så sitt snitt til å stikke av og løpe etter jentene.
Jeg kan jo skjønne ham, Bonnie er jo rålekker,
cropped-bonnie-storsåta.jpgistedenfor ble han altså brølt til av en rasende dame.

For ikke snakke om at hele den andre bygden antagelig også hørte den hysteriske brølende damen, hun med forkjølelse-stemme som sto og SKREK til den glade hunden….

Vi var nesten ved skogen som tar oss inn igjen til vår egen dal da vi hørte noe bak oss.
Jeg snudde meg fort og forventet nærmest å se hundre kilo svært svart bikkje igjen,
men ble møtt av et ørlite nøste som løp så fort de ørsmå bena dens kunne bære.

I rasende tempo løp hun mot Bonnie,
og selv om min første reaksjon var :
«Nei men i helsike , hva ER dette her inne da??»

Så jeg på de to glade halene at her var det to som kunne hilse.
Denne hunden var tross alt mindre enn Bonnie!

Ved et hus begynte noen å rope og plystre på hunden,
det hørtes ut som den het Lisbeth,
jeg håper jeg hørte feil,
og jeg prøvde å få de to glade «venner» fra hverandre.

Når vi snudde oss for å gå sto det tre mamma-løse lam i veien og så på oss.

Jeg kjente jeg hadde fått nok,
resolutt gikk vi fra den kjærlighetssyke lille hunden, full fart forbi så lam skvatt ut i veikanten og videre inn i skogen.

Hjem til vår egen bygd,
der husdyrene har sosiale antenner og ikke løper etter gud og hvermann!

Ha en fabelaktig fredag!

 

4 hendelser på “Angrepet av stor svart hund, i den andre bygden!”

  1. eg hadde blitt redd den store hunden også….men neppe for mine hundejenter sin skyld….slipper du de fri klarer de ofte løpe fra store hunder….men for min egen skyld eg er drittredd hunder….alle sm er større enn mine sofaputer er eg superredd og spesielt når de er løse med mindre eg kjenner dem personlig….. Hunder har aldri respektert når eg har sagt nei…..sikkert fordi de har kjent eg har vært redd….og da hjelper det lite at eieren sier de er så greie atte…..I dont care…eg er redd respekter det!

    Så har du mine hundejenter som er pisseredd barn. høyrøstete støyede skrikende barn med høye stemmer som ler og hyler -de skjelver og er superredde og da sier foreldrene såpass må de da tåle…javel hvorfor det? Barn er redd hunder også da tvinger eg jo ikkje mine hundejenter på de redde barna….eller de redde voksne for den sags skyld….Man vet ikkje på forhånd,men sier man fra bør man respekteres mener eg uansett barn, voksen eller hund 🙂

    Bra du ble tøffere enn toget og kom deg hjem 🙂

    1. Helt sant. Respekt er viktig. Jeg vet at mange er redd min lille nusselige Bonnie og, sånn er det bare. Jepp, når det gjelder så skriker jeg, hehe 😀

Legg igjen en kommentar til ~Lin Avslutt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.