En 7 ukers «boot-camp» i egen kropp! Her er mine opplevelser.

God morgen.

Det ble en travel morgen,
med et besøk i Galleri Frodith og utstilling av alle sommerbildene.
Gå inn og se HER

Og ikke minst, en «reading» fra min coach på e-post.

Jeg har nå nemlig gjennomført en «Boot-Camp» hos en lifecoach.

En boot-camp er et slags kurs, eller kanskje ikke akkurat kurs, men en gjennomgang av hele deg. På Innsiden.

Og ja, dette er noe jeg varmt kan anbefale til alle.
Jeg kan med hånden på hjerte si at dette er noe alle hadde hatt nytte av.

Jeg har på en måte blitt bedre «kjent» med meg selv.
Jeg har blitt mer selvsikker, har mer tro på meg selv og de valg jeg tar.
Er blitt sterkere og lar ikke omgivelsene påvirke meg like mye.
Har fått øvelser som jeg aktivt bruker når jeg kjenner at negative tanker tar overhånd.
Jeg tar bedre vare på meg selv, og tenker mer over hva JEG vil.
For min omgivelser har det faktisk bedre når jeg har det bra.
Og jeg har det ikke bra om jeg bare gjør det andre ønsker,
eller det som forventes….
Tenk litt på det.

Samtidig har det vært som å ha en egen psykolog hjemme i egen stue en gang i uken. En som kommer hjem til deg uten at du må rydde og stelle i stand.
For takk og lov for internettet. Å ha møter i «cyber-space» er fantastisk.
SÅ enkelt og greit når jeg får sendt en link og vips så sitter vi der og prater face-to-face, på en måte.
Jeg har gått på soverommet sånn at jeg kunne sitte i fred uten å bli forstyrret.

Det å ha møter hvor du selv er i fokus, det ER bare så bra det!
Og det å snakke med en som forstår deg, og som hele tiden setter ord på ting som ligger der, som du bare ikke helt ser selv…

Vi har gått igjennom hele kroppen, via farger, fra rødt nederst, til mørkeblått og indigo øverst. Jeg har hatt «Hjemmelekser», øvelser og små hverdagsoppgaver som å lage en mappe med bilder av ting jeg virkelig vil ha i mitt liv.  Til det å faktisk si nei til ting jeg egentlig ikke vil gjøre. (Det var nesten litt skummelt, men gikk mye bedre enn forventet) Og lignende.

Et møte i uken, hjemme hos meg selv i 7 uker. Det har gått så fort, og jeg er faktisk lei meg for at det er slutt…

Lin, som min coach heter, er et varmt og godt menneske. Samtidig er hun nøktern og helt på jorden. Hun mener ikke du skal sitte i timevis og meditere, heldigvis, for det har jeg ikke tålmodighet til. «Hvorfor skal vi bruke så lang tid på noe som kan gjøres ganske enkelt» Det var noe av det jeg likte best, at øvelsene var lett gjennomførbare og ikke tok evigheter. At jeg både kjente og kunne se resultatene raskt. Hun «så» liksom hele meg, og klarte å se løsningene der jeg gikk meg fast.

Dette er terapi på sitt beste.
For den beste terapi bør man ta FØR man kjenner at man må ha det!

Livet blir enklere å leve etter en boot-camp.
Så enkelt er det bare.

Anbefales på det varmeste.

Lin Satori – Lifecoach

(Siden hennes er på Engelsk, men hun er Norsk, så no worries,
du behøver ikke å friske opp engelsken 🙂

Lik gjerne FB-siden hennes HER

#lifecoach «bootcamp #alternativ

 

Sett på maken til bror!

God morgen.

Det er ikke alle som har en bror som jeg.
(Påskebadet 2017)

Joda, brødre har vi jo både den ene og andre.
Men han ene broren min er ikke tapt bak en vogn skjønner du,
og han lar seg slett ikke vippe av pinnen, (Uansett hvor kaldt vannet er)
eller får panikk som andre menn lett hadde fått.
Og vi snakker ikke kaldt vann, nå snakker vi shopping!

FOR,
greien var at han ringte her hin dagen,
jeg rakk ikke telefonen, så da tikket det inn en melding.

«Er i Sverige på Maxi-mat. Skal du ha noe?»

Jeg var ikke sen om å sende tilbake: Wästerbottenost og matblad.

Her kunne jo hvem som helst friket ut!
EN ukjent OST, og et MATBLAD? VAAAAAANSKELIG!!

Men altså ikke min bror,
som raskt sendte tilbake navn, gram og pris på osten.
Og om den var grei. Det var den.

Og så kom et bilde tikkende inn, av hele bladhyllen.
«Hvilket blad?»

Jeg valgte meg et blad,
han sendte nærbilde og pris,
og dermed var det gjort.

Det var nesten som å være der selv.

Nå er jeg den glade eier av nydelig Wästerbottenost,
og et matblad med nye bakeidèer.
Sett på maken til bror!

#shopping

Årets fjelltur på årets varmeste dag = orm, orm, orm!

God morgen.

I går fikk jeg virkelig utfordret meg selv.
For på den varmeste dagen vi har hatt her i år,
dro jeg på en 5 timers fjelltur!

UTENFOR STIEN!!!

Og hvis du, som jeg, har orme-fobi, så VET du hvor galskap dette er!

Hadde jeg vært alene, hadde dette aldri skjedd.

Men har man lovet sin mor å gå på fjelltur, så gjør man det.
Og jeg hadde jo lyst, selv om jeg ga beskjed om at jeg kom til å gå BAK både henne og Bonnie når vi gikk.

For når det gjelder orm, så redder jeg ikke eldre mennesker og små hunder først, jeg tenker KUN på å redde meg selv om jeg ser orm!
(Ja, jeg VET jeg skal redde Bonnie først, med det skjer bare ikke!)

Vi kom oss opp, og for min mor som ikke hadde vært på fjellet på lenge, og som slett ikke er i sin livs beste form, var det en seier.
Selv om det var tungt.

Og var hun først kommet så langt, skulle hun videre. Inn på fjell som hun og mormor gikk på før i tiden. Ja, hele Selviken brukte fjellheimen før i tiden.

Og før vi visste ordet av det var vi langt utenfor både sti og stell.

Vi trakket over brake og vasset i lyng, klatret opp fjellknauser og holdt oss fast der vi måtte for å komme frem. Vegetasjonen var ganske forskjellig fra da min mor gikk der sist.

Og jeg gikk med hendene høyt opp i luften og viftet.
Dette er noe jeg gjør når jeg er redd for orm. Akkurat som det hjelper!

Min mor :

«Er det så mye fluer og mygg bak med deg,
siden du vifter sånn med hendene?»

Jeg forklarte orme-reaksjonen, og så lo vi godt.

Vi lo og av hele situasjonen. For min mor drar jo på årene, så hver gang hun ikke helt «spratt» opp på fjellknausen, hørte jeg bare:

«Kom igjen nå gamla!» 

Det var hennes måte å peppe seg selv på.

Så der gikk vi.

En bitteliten hund som strevet med å hoppe over, eller krype under brake-buskene, (einebuskene).

En tilårskommen dame med slitne bein som kalte seg selv «Gamla» hver gang hun strevde med å komme opp en bratt knaus.

Og en hysterisk redd middelaldrende dame som viftet med hendene foran ansiktet for at ikke ormen skulle komme å ta henne!

Men dog!
Du verden som vi koste oss.
Vi drakk kaffe og spiste matpakke og skillingsboller. Bonnie fikk hundesnop.

Det var nydelig utsikt der vi satt, og en deilig fred og ro samt god fjelluft.

Og har du merket så godt man snakker sammen når man går sånn og vasser rundt i skauen?

Det var skikkelig koselig.

Fem timer brukte i vi fjellheimen, fem gode timer på Bergens varmeste dag.

Og ikke en ENESTE orm så vi!

Tror nesten den der viftingen hjalp jeg 😀

#åretsfjelltur

Siste nytt fra Legen!

God morgen.

Jeg har vel glemt å fylle i siste detaljer fra legen.
Jeg har nemlig fått «brev» fra ham, personlig brev fra legen.

Det er veldig greit å ha alt på nett,
og tenk på all tid, penger og miljø vi sparer på å få en melding på nett.

Vel, selve beskjeden var ikke SÅ kjekk.
For nå holdt jeg ikke PÅ å utvikle lavt stoffskifte,
nå HADDE jeg lavt stoffskifte.
Og det har jeg egentlig aldri bedt om å få ha.

Hva skal jeg nå med det liksom?

Men, jeg får selvsagt bruke det for alt det er verdt.
Og kan nå hver gang jeg ikke har lyst til noe si:

«Nei det orker jeg ikke,
jeg har så lavt stoffskifte, så jeg må hvile!»

Men så lurer jeg jo litt.
Er dette grunnen til at min dag blir som følger:

Går på jobb,
kommer hjem og går 45min-1 times tur med Bonnie
Lager middag.

Og så, hvis jeg ikke har planer, så orker jeg ikke mer den dagen.
Da blir det sofa, pc og serier.

To ganger i uken trener jeg jo og før jobb.

Men kommer jeg til å orke mer nå når jeg tar piller mot stoffskifte?

Eller er dette kanskje det man kan forvente i min «alder»

Og må jeg omprioritere om jeg skal få mer gjort i hus og hage?

Forresten, omprioritering kommer ikke til å skje, jeg vil heller gå på tur og lage mat enn å rydde hus eller ruske i hage.

#stoffskifte

En genial måte å pynte en ost på!

God morgen.

Jeg drømte så fint i natt at jeg kjøpte gave til Gubben!

Og når man har drømt det,
så bør man vel få litt kreditt for det?
Burde han for eksempel ikke komme med motgave snart?

Vel, det var i natt, så jeg får gi ham noen dager.

Jeg fikk oppringing fra Unicef,
med spørsmål om jeg ikke ville bidra litt til mennesker som var i nød.
Det rare var at jeg akkurat hadde gått og tenkt på å gjøre det,
jeg visste bare ikke akkurat hva.

Hun ba meg scrolle ned på siden deres som jeg allerede var inne på og se hva jeg kunne tenke meg å bidra med.

Dette var altså ting jeg kunne kjøpe.
Litt rart, for vanligvis kjøper du jo noe til andre…
Men dog, jeg skulle kjøpe noe til meg selv og samtidig bidra til sult og nød rammede mennesker. Jeg følte meg snill.

Når jeg scrollet opp og ned og funderte, samtidig som jeg skyndte meg,
kom jeg over tre store oster.

Brie, Camembert og Montesami.

Den siste osten hadde jeg ikke hørt om,
og jeg spurte damen om hvilke type ost det var.
Om det var i samme familie som de to andre .

Hun mente den var av det litt kraftigere slaget,
Og at ostene var ganske store,
så det var muligens bedre å gå med en vi kjente fra før.

Hun virket litt vag ovenfor den Montesami-osten,
så jeg lurte litt på om hun hadde smakt den overhode.

Jeg endte opp med Camembert,
for den vet jeg jo Gubben elsker,
og så ba jeg henne sjekke at holdbarhetsdatoen var bra.
Det var den, mente damen.

Vips, så hadde jeg osten i hendene.
Er ikke teknologien fantastisk! (Eller drømmenes makt)

Nå skulle jeg pynte osten og gi den til Gubben i gave.

Jeg tok en liten skål med nøtter iblandet honning  og satte midt på.
Og så kom det geniale!
I hvert fall syntes jeg det var genialt i natt.

Jeg begynte å lete etter kransekakeformene mine.

Dette var jo en rund ost, så planen jeg fikk i hode var å fylle en kransekake-form med knekte valnøtter og ha den utenfor den lille skålen med nøtter og honning. Ja, oppå osten!

Problemet var jo bare at jeg ikke husket hvilket skap jeg hadde lagt kransekake-formene i. Så jeg lette.

Og plutselig fant jeg dem. Akkurat der jeg trodde de var. God følelse.

Jeg pyntet osten og ga den til Gubben.
Han har egentlig ikke sagt noe om han syntes det var en fin gave eller ikke.
Han har faktisk ikke sagt takk en gang!
Fnyse!

#Drømmer

Har du smakt Montesami-ost?
Finnes det tror du?

Og kommer du til å bruke det smarte kransekakeform-trikse mitt?

Hva feiler det ungdommen nå til dags?

God morgen.

Hva ER det med ungdommen nå til dags da??

Har du sett dem??
En del av dem i hvert fall.

De som går rundt med kommune-farget hår nesten uten sminke?

Hva er det som feiler dem?

Du har sett dem ja??

Det er tydeligvis en ny greie dette.
At man skal kjøre naturlig «look» i oppveksten.

Men når i all verden skjedde dette da?

For når JEG vokste opp var det HELT FORBUDT med kommune-farget hår.
Det var det VERSTE som kunne skje deg og måtte farges bort umiddelbart!
Håret skulle blekes!

Og så måtte man få permanent. For da fikk man tørre krøller.

Og sånn VAR det bare.  Vi gjorde det vi skulle.

Og selv om håret ble tørt og utslitt, så kunne vi ikke stoppe.
For vi skulle ha bleket og permanentert hår!Og så skulle vi være litt sur og tverr, selv om vi egentlig bare var sjenert.

Nå til dags går ungdommen rundt med kommune-farget hår,
(Gud forby! )
nesten uten sminke, og er blide og smilende.

Hva er det som er galt med dem?

Og når skal de ha sitt ungdoms-opprør?

Når de er så kjedelige og ordentlige nå, kommer de formodentlig til å bli ganske crazy i 40-årene. For da MÅ de liksom «utagere».

Blogge og skrive ting de ikke burde skrevet på nett, legge ut bilder og videoer av seg selv, mens de tar knebøy og tror de fremdeles er 25.

Åh, eller, det var visst meg det…

#opprør

#snartferie #dritleiavåseandresferiebilderpåFB

God morgen.

Det var da noen heftige smell i natt!

Nesten like heftig som hin natten da Gubben sparket i speildøren på skapet.

Forskjellen var at da kunne jeg kjefte på han, og så ble det stilt.
I natt måtte jeg bare ligge og høre på torden som BRAKTE mellom fjellene.

Og ikke minst, høre på Bonnie som løp fra skap til skap og prøvde grave seg inn der smellene ikke hørtes.

Jeg tror virkelig hun prøvde alle skap som var åpen.
Stakkar hun var redd.

Men det gode med hunder er jo at i dag er alt glemt og alt bra.
Like logrende glad kom hun når vekkerklokken ringte.
Stakk snuten borti meg og forlangte å bli klødd.

Det er siste uke på jobb før ferie.

Det er fint å ha sein ferie,
men og litt heseblesende på slutten.

For når jeg kommer fra ferie lander hele høsten som et brak i hode på meg!

Alt skjer med en gang, før jeg har kommet meg ut av modus.

Feriemodus.

4 vakter til nå, så går jeg i feriemodus.

Og om nøyaktig en uke sitter jeg på Flesland og venter på flyet til Oslo.

Da skal Frodith og jeg gjøre Oslo utrygg.

Mon tro hvilke sprell vi finner på denne gang….
#Oslo

Du gjør det feil Gubbe!

God morgen

Jeg får en får sånn god ro i kroppen her ute. Det er deilig å være på hytta. For her er alt annerledes enn hjemme.

Jeg sover lenge her ute. Jeg baker ikke her ute. Jeg har ikke Bonnie med. Alt er annerledes og av og til er annerledes bra!

Så etter først å ha sprettet bobler utendørs i solen, spiste vi hjemmerøkt laks og eggerøre til middag.

Så spilte vi yatzy mens vi ventet på at vinden skulle roe seg ute.


Og jeg knuste dem alle sammen. Spesielt Gubben som tapte så det sang! Han tok nemlig sjanser som gikk rett «åt skogen»

Og da er det jo ekstra gøy å gjennom resten av omgangen fortelle han at det han gjorde var FEIL! «Tapte ja, det var jo klart med den FEILEN du gjorde!» 

Hadde Gubben hatt hår, så hadde han revet seg i det!

Vinden løyet og vi gikk ut. 

Det blir ofte fine samtaler rundt et bål ute i sommerkvelden. I går var intet unntak. Gamle historier og nye historier spratt lett mellom to generasjoner.


Og det beste med å tilbringe tid sammen med en generasjon opp, er selvsagt at vi går og legger oss i skapelig tid. Ja før 12 vet du. 

Gubben syntes selvsagt det var altfor tidlig. Så han måtte se på TV . 

Han burde skjønt at det og var FEIL!

Og gått i seng samtidig med oss som kan det

Og det var litt dumt at jeg ikke var der da han midt på natten våknet på sofaen med tv’ en på.

Da skulle jeg stått der og ropt: «Ja! Der ser du! Du gjorde FEIL! Skulle lagt deg ja, og ikke latet som du var våken for å sove på sofa!»

Vel. Når man reiser på hyttetur med en generasjon opp blir musikkvalget også deretter. 

Og morgentimene nå blir tilbrakt med svenske slagere og ikke minst «Oma paloma blanca» 

Og den var jo ganske kul.

Mulig jeg har et gammelt sinn.

Stakkars Gubbe. Han forsvinner nok snart ut på sjøen.

Alene.

Sånn at han ikke gjør så mye FEIL!

#generasjon

Dagens utfordring er IS! Og verdens beste is-kjeks.

Det er nest siste dagen i sommer-foto-utfordringen.
Vi snakker is.

Og hvem spiser ikke is på sommeren?

Jeg fant likegodt denne herligheten her jeg:

Og oppskriften på disse herlige is-kjeksene finner du HER

Flere is-bilder og hele sommerutfordringen hos Frodith finner  du HER

Og NÅ reiser jeg på hytta.
Skal bare pakke med meg noen bobler først….

#utfordring

 

Bobler og oppførsel!

God morgen.

For en nydelig kveld det ble i går.

Gubben og jeg tilbrakte deler av den i hagen,
og endelig ble det bobler!
En deilig sol åpenbarte seg, og sånt må man bare feire.
Dessuten hadde jeg tatt 60 squats med 4 tilskuere!
Også noe å feire.Og bobler i solen er virkelig noe for seg selv.

Jeg sa til meg selv at jeg burde slå ferdig det der gresset,
men tenk,
det hadde jeg ikke lyst til. Så jeg sa nei.

Det er nemlig hjemmelekse fra min coach denne uken.
Jeg skal bare si ja til det jeg har lyst til.

Og når det var sol og fint vær, endelig, så hadde jeg slett ikke lyst å bruke tiden til å klippe gress. Jeg brukte tiden på bobler og Gubbe.

Smart sant!

I dag har jeg fått tarotkortet Sverdenes dronning:
Og jeg må bare først få si,
det var da VEL mye testosteron i den kvinnekroppen der,
for jeg trodde først jeg hadde fått kongen eller knekten!

Kortet gir meg en litt underdanig følelse. Som at det ikke er meg som sitter der egentlig. Kanskje det har noe med at vi skal på hytten å gjøre.

Vi reiser nemlig på hytten i dag. Sammen med min mor og far.
Og min far har litt av den der majestetiske oppførsel. Familiens overhode.

Der finnes litt skyer i bakgrunnen der, men de ligger bare der og ulmer.
Himmelen er blå og sverdet peker opp. Dette vitner om en stram og fin dag.

Ja, hvis vi bare vet å oppføre oss,  😀

#livet