God morgen.
I går fikk jeg virkelig utfordret meg selv.
For på den varmeste dagen vi har hatt her i år,
dro jeg på en 5 timers fjelltur!
UTENFOR STIEN!!!
Og hvis du, som jeg, har orme-fobi, så VET du hvor galskap dette er!
Hadde jeg vært alene, hadde dette aldri skjedd.
Men har man lovet sin mor å gå på fjelltur, så gjør man det.
Og jeg hadde jo lyst, selv om jeg ga beskjed om at jeg kom til å gå BAK både henne og Bonnie når vi gikk.
For når det gjelder orm, så redder jeg ikke eldre mennesker og små hunder først, jeg tenker KUN på å redde meg selv om jeg ser orm!
(Ja, jeg VET jeg skal redde Bonnie først, med det skjer bare ikke!)
Vi kom oss opp, og for min mor som ikke hadde vært på fjellet på lenge, og som slett ikke er i sin livs beste form, var det en seier.
Selv om det var tungt.
Og var hun først kommet så langt, skulle hun videre. Inn på fjell som hun og mormor gikk på før i tiden. Ja, hele Selviken brukte fjellheimen før i tiden.
Og før vi visste ordet av det var vi langt utenfor både sti og stell.
Vi trakket over brake og vasset i lyng, klatret opp fjellknauser og holdt oss fast der vi måtte for å komme frem. Vegetasjonen var ganske forskjellig fra da min mor gikk der sist.
Og jeg gikk med hendene høyt opp i luften og viftet.
Dette er noe jeg gjør når jeg er redd for orm. Akkurat som det hjelper!
Min mor :
«Er det så mye fluer og mygg bak med deg,
siden du vifter sånn med hendene?»
Jeg forklarte orme-reaksjonen, og så lo vi godt.
Vi lo og av hele situasjonen. For min mor drar jo på årene, så hver gang hun ikke helt «spratt» opp på fjellknausen, hørte jeg bare:
«Kom igjen nå gamla!»
Det var hennes måte å peppe seg selv på.
Så der gikk vi.
En bitteliten hund som strevet med å hoppe over, eller krype under brake-buskene, (einebuskene).
En tilårskommen dame med slitne bein som kalte seg selv «Gamla» hver gang hun strevde med å komme opp en bratt knaus.
Og en hysterisk redd middelaldrende dame som viftet med hendene foran ansiktet for at ikke ormen skulle komme å ta henne!
Men dog!
Du verden som vi koste oss.
Vi drakk kaffe og spiste matpakke og skillingsboller. Bonnie fikk hundesnop.
Det var nydelig utsikt der vi satt, og en deilig fred og ro samt god fjelluft.
Og har du merket så godt man snakker sammen når man går sånn og vasser rundt i skauen?
Det var skikkelig koselig.
Fem timer brukte i vi fjellheimen, fem gode timer på Bergens varmeste dag.
Og ikke en ENESTE orm så vi!
Tror nesten den der viftingen hjalp jeg 😀
#åretsfjelltur
