Drita full langt hjemmefra.

God morgen.

Hvordan er det egentlig,
husker man bare de verste tilfellene fra ungdommen?
Eller er det sånn at i min ungdom ble vi alltid drita fulle på fest,
mens ungdom i dag er mye forsiktigere?

Jeg tror muligens det er sånn at noen episoder henger seg fast,
som den gang jeg havnet veldig langt hjemmefra og måtte få min bror til å hente meg på andre siden av byen.

Det var den kvelden en gutt jeg hadde vært sammen med en stund slo opp.

Vi gikk på byen og jeg drakk meg selvsagt full.
Jeg hadde nemlig kjærlighetssorg!

Utpå kvelden kom vi i snakk men noen gutter,
og en av dem hadde båt.
Han ble jeg med,
og vi gikk ned i båten hans.

Jeg øste ut min sorg,
og han hørte pliktoppfyllende på.
Godt å ha noen som bekreftet at han som hadde dumpet meg var en drittsekk!

Han ville kjøre meg hjem,
og det var jo perfekt,
for jeg var ganske full,
og en båttur til Eidsvåg hadde vært forfriskende.
Livet var jo noe dritt likevel!

Båten tøffet utover byfjorden og han sa han måtte på Askøy for å fylle diesel først.

Jeg kjente at det ikke var helt greit,
at jeg angret allerede
men vi var langt utpå havet,
så det var liksom litt vanskelig å hoppe av!

Vi kjørte til Askøy,
egentlig vet jeg jo ikke om det var der vi var,
men pumpen var i hvert fall ikke åpen,
sa han,
så en tur til Eidsvåg var uaktuell.

Båten snudde og han tøffet innover til en båthavn i bergen vest,
akkurat hvor det var aner jeg ikke.

«Vi fikk bare sove i båten»,
sa han,
så skulle han kjøre meg hjem dagen etter.

Jeg var ikke overstadig beruset lengre,
og syntes det var en smule creapy,
men gikk med på å sove i båten,
med alle klærne på.

Det gikk ikke lenge før famlende hender begynte å beføle meg.

Jeg begynte å gråte og husker jeg skjelte han ut for ikke å ha forståelse for at jeg akkurat hadde blitt dumpa!

Han ga seg, men det gikk ikke lenge før hendene igjen begynte å vandre over kroppen min.

Jeg reiste meg opp og gikk ut.

Ut av båten og inn på kaien.
Det var en båthavn vi lå i,
og porten utenfor var låst.

Jeg kan huske å klatre halvveis ut i sjøen på et gjerde for å komme meg inn og i land.
Gutten fra båten ropte etter meg,
lurte på hvor jeg ble av.

Jeg løp gråtende derfra og fant til slutt et hus.

Der ringte jeg på døren og mens jeg gråt spurte jeg om å få låne telefonen.

Jeg ringte til min bror som sa han skulle komme og hente meg,
«hvor var jeg?»

Jeg hadde ingen aning!

Jeg spurte den snille damen som hadde latt meg låne telefonen.

«Hvor er jeg?»

«Vet du ikke hvor du er!!!» sa hun forferdet!

Jeg ble hentet av min snille edruelige bror,
og han kjørte meg hjem uten å kjefte,
og uten å fortelle hendelsen til min mor og far.

Det gikk heldigvis bra,
men jeg har aldri glemt den,
og heller ikke den ekle følelsen av å ikke kunne hoppe av,
når du kjenner inni deg at dette er helt feil….

#fylla

4 hendelser på “Drita full langt hjemmefra.”

  1. Jammen godt det gikk bra likevel. Har vært med på mye sånt rart jeg også..litt for mye beruset i ung alder. Har nok hatt en del flaks innimellom 😮

  2. Ikke lett å ha kontroll når man er ung og litt for full ..godt det gikk bra 🙂 Testa jo ut alkohol og hvor mye man tålte , og det ble fort litt for mye, eller problemet var vel at en drakk for fort …godt jeg har full kontroll nå ! Klem til deg 🙂 Annebe

Legg igjen en kommentar til Kjersti Avslutt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.