Han er raus, Gubben!
(Tegning Sigve Solberg)
Tekst fra Åsane Tidende, skrevet av meg, publisert i 2016
Han langet av gårde opp på møterommet han, slo opp døren og proklamerte at meldingen med ”Jeg elsker deg” gjaldt dem alle sammen
Det er mange dager i et år, og i år har vi sågar en ekstra dag. Noen mener vi får en ekstra dag å leve på, en ekstra dag vi kan nyte dette forunderlige livet. Mens andre igjen fnyser, og ser bare enda en dag på jobb! En EKSTRA dag på jobb. Og kan man egentlig tvinges til å jobbe en dag ekstra?
Dem det er mest stas for er vel skuddårsbarna. Som endelig får feire bursdagen sin på riktig dag.
For bursdager er viktig, ikke bare for barna. Selv om jeg har sett tendensen komme når man er voksen, og dagen bare skal forbigås i stillhet. Man skal liksom ikke lage noe ”ståhei” over en bursdag når man er blitt voksen. Men hvorfor i alle dager skal man ikke det? Det er jo når man er voksen man BEHØVER ”ståhei” i livet sitt. Når dagene blir like og livet blir forutsigbart. Det er jo da man behøver litt virak. Jeg feirer bursdagen min hvert år. Om lag tre dager til ende. Med kakebesøk fra den eldre garde. På blogg og andre sosiale medier, og med en real fest. Ikke fordi jeg nødvendigvis er så begeistret over det ekstra tallet som påføres min alder, det kunne jeg da godt ha vært foruten, men fordi bursdager er til for å feires!
I år feiret jeg 45! Og det gjorde jeg med en real fest. Jeg fylte huset med gode venner, så mange at jeg måtte hente ekstra stoler opp fra kjelleren. En av stolene knakk så klart under festen, kanskje ikke så rart, den kostet bare 99 kroner. Men å ha fest hvor en stol blir knekt er et godt tegn, et tegn på at vi fremdeles er litt ung, vill og gal. Og når man har fylt 45 år vil man gjerne fremdeles være litt ung, vill og gal. Det har jeg nå en knekt stol som bevis på.
Det er jo også viktig å ta vare på sine kjære og nære når de har bursdag. Den ene dagen i året som er bare deres. Bare så dumt at Gubben gikk hen og la bursdagen sin til 2. juledag! Hvert år blir jeg nesten litt irritert på Gubben, fordi jeg ikke bare må kjøpe julegave til ham, men også finne på bursdagsgave, på samme tid! Han burde tenkt seg litt om der, eller mulig det var svigermor som burde tenkt litt. De hevder jo alltid at de var så sjølhjulpen før i tiden, at de ordnet alt selv. Da skulle det vel ikke være for mye forlangt at hun kunne holdt igjen et par dager, og født Gubben litt uti romjulen, sånn at jeg kunne gått på romjulssalg og kjøpt gave til ham.
Men at Gubben tenkte på meg, på min bursdag i år, er det ingen tvil om.
Tidlig på morgenen vandret jeg på tur med Bonnie som jeg ofte gjør. Gubben fikk derfor ikke sett meg før han gikk på jobb, og satt seg derfor ned og skrev en romantisk sms til meg. Med ordene “Jeg elsker deg”, som seg hør og bør i en romantisk bursdagsmelding.
Problemet var bare at Gubben fremdeles ikke helt har innsett at han er i behov av briller, han og, så han sendte sms`en av gårde. Ikke til meg, men til en av dem han jobber med.
Mottaker-mannen satt på morgenmøte med flere andre menn, og under stor latter leste han selvsagt høyt opp sms`en han fikk fra Gubben tidlig på morgenen. ”Jeg elsker deg” ble svært godt mottatt. Da Gubben oppdaget fadesen, ringte han mottakermannen, og hørte latteren runge i hele møterommet. Men han er ikke snau Gubben, så han langet av gårde opp på møterommet han, slo opp døren og proklamerte at meldingen med ”Jeg elsker deg” gjaldt dem alle sammen, så ingen skulle føle seg forbigått!
Han er raus, Gubben!
he he ,ja han er vist raus,og taklet også fadesen på en briljant måte