God morgen.
Det var litt av en søndag!
Søndag er hviledag…….eh…..ikke gårsdagens søndag!
Jeg startet nemlig på treningssenteret,
og etter klokkestilling var det ikke en levende sjel der når jeg startet på min runde.
Men med fullt lys og musikk fra høyttalerne kunne det kjennes ut som det var midt på dagen.
Og det var på høyt tid med litt trim,
jeg hadde skulket unna hele uken!
Og så var det jobb,
kremet blomkålsuppe og lammestek.
Skikkelig søndagsmiddag ble servert,
før jeg kastet meg i bilen og kjørte direkte i Åsatun for årets Årsmøte.
Jeg satt i valgkomiteen,
og vi var langt fra klare med kandidater til årets valg.
Det ble tid til en liten prat før møtet startet.
Når vi kom til valget,
og komiteene etter hvert fyltes opp,
gikk det opp for meg at jeg ikke kom til å ha noen verv dette året.
Ja,
utenom at jeg muligens igjen havnet i valgkomiteen da,
de som ikke er valgt til noe havner ofte der.
Men så var det valg av leder….
Leiar av Åsane Ungdomslag.
(Ja det skal være på nynorsk, eller gammelnorsk helst…)
Og plutselig satt noen og kikket på meg.
Flere begynte å peke og nikke bifallende.
Kanskje det var kakene jeg pleide å ha med på disse møtene som hadde senvirkning og gjorde alle så positive.
Eller var det kanskje det at det ikke var så mange andre som ville ha dette vervet?
Ikke vet jeg, men jeg kom i tanker om en av de tingene John Calmar sa til meg da jeg var hos han på Alternativmessen.
«Kjersti, du er en leder»
«Vel«, tenkte jeg, «så var det kanskje sant det han sa da»
Den nye lederen i Åsane Ungdomslag er altså meg.
Sånn kan det gå,
fra å tro man var fritatt alle verv,
sitter man plutselig med det største vervet av dem alle.
Det kan bli et spennende år gitt.
#ungdomslag