Jeg gikk en liten tur her i går,
langs stranden.
Og jeg opplevde litt av hvert på den turen,
alt fra skumle damer i gamle hus midt i skogen,
et vilt dyreliv og loppis-shopping!
Jeg hadde ingen plan,
men når jeg har fin vei å gå,
her var det lenge asfaltert gangsti,
kan jeg trave avgårde med lydbok på øret og kose meg glugg i hjel.
Og det gjorde jeg .
Til slutt stoppet gangstien,
men en vanlig sti fortsatte,
og så gjorde jeg.
Plutselig kom det en merkelig lyd.
FLA FLA FLA FLA, en sterk lyd som om et lite helikopter var på vei.
Men nei, tre STORE svaner kom i fullt «firsprang» flaksende bortover langs vannkanten.
Jeg ble stående og måpe, for det var en skikkelig høy lyd, og et flott syn.
«argh, at jeg ikke tok bilde» tenkte jeg.
Jeg gikk litt til, og så kom sannelig en til,
men den kom så fort at jeg ikke rakk å få frem mobilen.
Her er bilde da den litt etter kom svømmende tilbake
(En av de fine strendene jeg passerte)
«Vel, da kommer det sikkert enda flere» tenkte jeg og satt meg ned på en stein i vannkanten.
Lenger borte så jeg en fugl komme susende i luften,
ikke lik hverken måsene, endene, skarven eller svanene som det florerer av her.
Nei, dette minnet om en ørn, og det var det.
Da skjønte jeg masseflukten fra svanene.
Ørnen satt seg på en liten stein,
og jeg fikk se hvordan to tøffe måser forsøkte å jage den vekk. 
Han tok hintet til slutt og stakk sin veg.
Da jeg fortsatte på stien hoppet en hare foran meg.
Og så ble stien smalere og smalere,
jeg kom plutselig inn i en skog,
og det hele begynte bli litt små-skummelt.
Jeg hadde ikke sett et menneske på aldri så lang tid,
det var relativt tidlig på morgenen,
og når stien ble så liten og jeg måtte bøye meg for å komme igjennom kjentes det litt ekkelt.
Og så midt i skogen lå det et lite steinhus.
Jeg var livredd for at det skulle være uteliggere i det som skulle fange meg.
(Uteliggere så langt inne i skogen? Og hvorfor skulle de fange en middelaldrende dame?)
Det var ingen der, mens skummelt var det. Og så kom jeg til et naturreservat.
Og gamle stein-trapper som sikkert er mangfoldige år gamle.
Og så kom jeg til huset i skogen.
Midt inne i skogen lå et igjenngrodd hus.
På porten var det hengt opp et forbud-skilt.
«Ingen adgang!!»
Jeg tok to bilder, for det var virkelig sånt skummelt hus som man leser om i bøkene,
med labyrinter i hekker og gamle hemmeligheter.
Jeg tok et bilde, og så et til,
og da var det jeg så henne.
Den sure eldre damen med hunden som satt på steintrappen i solen.
Hun så meg, og jeg forventet nesten at hun skulle rope og be meg slette bilde,
som mannen i Albania gjorde.
Men hun sa ingenting, og jeg skyndte meg videre,
før jeg ble fanget og stengt inne i en fangehull under huset.
(Igjen, hvorfor??)
Jeg gikk hovedveien tilbake, her finnes heldigvis gangsti hele veien,
og nå kjente jeg at jeg hadde gått et stykke. 7 km når jeg sjekket.
Med tilbakeveien og ruslingen i sentrum etterpå gir det meg halvannen min i går.
Sikkert lurt med tanke på hva jeg propper i meg.
Langs veien dukket et loppis opp,
og så fikk jeg kost meg blant gamle saker,
og fikk med meg eg stål-skål hjem
Her var virkelig noe for enhver smak.
Og den bilen hadde vært noe å ta med seg hjem det…
Jeg kjøpte meg lunsj og fant en park å spise i.
Etterpå kjøpte jeg enda mer lunsj som jeg spiste hjemme i sengen.
Godt å hvile bena litt før jeg dro ut på oppdrag igjen,
nå for finne ut hvor bussen til Fårö gikk fra.
#Gotland
Ååå, som du koser deg. Du finner på mye fint, og dette er nok kjempegøy 🙂 Skulle vært der med deg altså 🙂 Fine strender og skumle hus, ikke noe bedre 😀 Klemmer <3
Oj, har liksom tenkt at jeg ikke har noen som ville feriert på denne måten. Bare gå rundt alle steder, tidlig opp og tidlig i seng. Men DU kunne vært med! DU hadde passet i denne turen 🙂 klemmer<3