«Det er noe med den følelsen,
som gjør at jeg utsetter meg selv
for den scenen gang på gang»
Dere som leste i går,
vet at dagen var et eneste stort rotterace.
Trening, jobb, tur med hund, ringe mor, spise middag, StandUp.
Men etter først å nesten ha meldt avbud til StandUp,
var jeg giret på å gå likevel.
Helt til sånn litt utpå ettermiddagen,
når jeg kom heseblesende hjem fra en altfor travel dag på jobb.
Da hadde jeg bare lyst til å være hjemme.
Kose meg.
I bakhodet lurte tanken på den nye episoden i Housewifes of New Jersey.
Jeg håpet til og med at jeg ikke kom opp bakken med bilen.
For da kunne jeg jo ikke gå!
Jeg kom opp, jeg gikk, jeg hadde lyst å trekke meg.
Men jeg sto!
Neida, de brølte ikke av latter,
de klappet overhode ikke,
men de humret og lo.
Og jeg elsket det!
Jeg som hadde tenkt at
Dette blir siste gang.
Jeg får ikke til å lage teksten min til vitser.
De andre har skjønt det, min tekst er en historie,
ikke stand up!
Jeg må bruke tiden min på andre ting.
Satt på bussen hjem med idèer på hvordan jeg kan lage mer punchlines i teksten.
Men det aller beste,
følelsen av å være «med»
Jeg tenkte på det da jeg sto på badet og pusset tenner.
«Fy fa%¤$ sånn deilig følelse!
Tenk om jeg hadde droppet alt
og bare sittet på sofaen i kveld!»
Jeg føler meg 10 år yngre etter jeg har vært en tur på Stand Up.
Som en bunny.
Selv om jeg fremdeles ryker på gammel-dame-syndromet….
(Kommer i eget innlegg – gammel dame på standup)
Herlig! Av og til er det bare å stupe ut i det 😀 Digg, du er bare super <3 klemme 🙂
Takk i lige så du <3
Du er nå en tøffing som tør å stå på scenen. Bare fortsett så lenge du koser deg, og tekstene blir nok bedre etterhvert sånn at folk både ler og klapper 🙂
Takk, 😀
Jeg kjenner igjen den med «Gammel Dame» -syndromet. Det er fare for at de er flere som havner i den kategorien…Men : Alle kan jo ikke være unge, fancy, evinnelig tråkkende og munnrappe heller! 🙂 «There’s a place for us…»
Det er det så absolutt 🙂