Hvis du er på min alder,
har du merket det?
At du sier, gjør og tenker utrolig dumme, pinlige ting.
Som man burde holdt for seg selv.
Likevel så MÅ man liksom fortelle det til noen,
for det er jo så morsomt.
Som på lørdag.
Vi satt på sykehjemmet hos min far,
hadde sittet der i ganske mange timer,
og plutselig kjente vi hvor sulten vi var.
Pizzaen var på vei,
og siden jeg hadde bakt en kringle før jeg dro,
ringte jeg Gubben og spurte om han kunne komme innom med den.
Vi avtalte tid og jeg gikk ned i utgangen på sykehjemmet for å hente kringlen.
Jeg sto i døren og så ned på parkeringsplassen.
Men der står jo bilen vår!
Har kan kommet alt??Hvor er Gubben??
Rart, jeg kan ikke se han i bilen?Står han utenfor døren, eller er det ikke vår bil?
Men nummerskiltet…..det lignet nå veldig da…
Plutselig kom det en bil kjørende
opp mot inngangsdøren hvor jeg står.
Og inni bilen sitter Gubben.
Men…
«Hvorfor kjører han GUTTENES bil??
Hvorfor har han den??
Hva er det NÅ han holder på med!!»
Jeg kjente jeg ble irritert!
«Hvorfor i alle dager kjørte han ikke VÅR bil!!»
Men så var det liksom at rullegardinen gikk opp.
Der kom lys i tunnelen.
Jeg var «hjemme igjen»
For jeg hadde jo kjørt opp til sykehjemmet selv.
Og jeg hadde jo parkert bilen vår akkurat der på parkeringsplassen.
Gubben hadde ikke så mange andre biler å velge mellom,
enn å ta guttenes bil!
Når han ens ærend kom kjørende opp med kringle til meg!
Selvsagt skulle jeg ikke fortalt dette til noen.
Men jeg lo egentlig så godt av meg selv.
At jeg forteller det likevel!
Paparazzi`ene hadde nok snappet det opp snart likevel 🙂
Forteller du alt, eller holder så sånne pinlige hendelser for deg selv?
Hehe, så lenge du kan le av det selv, ja da er det verdt å dele med andre. Det er vel sånn at vi byr på våre fadeser mer nå enn vi turte å gjøre da vi var yngre.
Jeg har alltid gjort så mye rart, men delte vel ikke alle dumhetene med omverdenen før. Nå har jeg et mer avslappet forhold til det, og har ikke noe problem med å dele med meg. Tenker at andre trenger kanskje en god latter ?
Ja ikke sant! Akkurat sånn er det 🙂
den limpinnen der har jeg gått på mange ganger,og hver gang sier jeg det høgt og hver gang flirer min mann av meg hi hi ,men vi er da bare mennesker ikke sant :=)
Ja vi er da bare mennesker, godt sagt 🙂
Hehe, tror nok det er nokså normalt. Det er vel fordi vi som har passert middagshøyden har blitt så fortrolige med oss selv, at vi faktisk også tør å by på oss selv, selv om det i utgangspunktet er pinlige greier 😉
Jeg har gått i den fella selv en del ganger 🙂 Var litt mer selvhøytidelig i mine yngre dager. Liker meg bedre nå 😉
Og så var det den episoden din da…kjenner meg igjen i den også 😉 Herlig 😀 ♥
Så bra 🙂 Og , ja, det er egentlig deilig å bli eldre 🙂
Du var jo sikkert litt «fjern» nå i helgen, ikke rart det akkurat. Så om det skjer litt sånne ting så er det jo bare naturlig. Morsomt å fortelle om sånne episoder etterpå, for noen ganger er man jo bare sånn. Greit når man «våkner» igjen 😀 Snille mannen kom med kake 🙂 Og en fin historie ble det jo 🙂 Klem <3
Jeg synes absolutt ikke at du skal holde sånne ting for deg sjøl, nei! For nå lo jeg godt!!! Kunne nok ha klart noe tilsvarende…I den situasjonen du var i da, så var det neimen ikke så rart om hjernen koblet ut litt. Så gjelder det å ha galgenhumor midt i det hele – og DET har du til gagns! 😀
Ja det er godt å ha! Og takk 😀 Elsker sånne tilbakemeldinger 🙂