God morgen.
I dag reiser vi.
Gubben og jeg.
Uten barn! Og DET er rart!
Utenom at vi har svært god plass til bagasje da,
DET er deilig!
Det er litt vanskelig å konsentrere seg i dag,
litt som når jeg skal meditere.Joda, jeg mediterer så godt jeg kan,
og det kan anbefales.
Hvordan skal du ellers finne ut av hva du EGENTLIG vil,
sånn helt der innerst inne?
Jeg vet for eksempel at jeg har hørt for mye på svensk lydbok og sett for mye svensk krimserie, når jeg mediterer og stemmene «der inne snakker» svensk.
Joda,
plutselig tenker jeg svenske tanker,
ikke at DET er dumt,
svenskene er fornuftige mennesker,
finner du for eksempel surdeig i norske butikker?
Nei sant!
Mediteringen min kan ofte spore av også,
som at jeg begynner å tenke at de svenske tankene kan brukes i et blogginnlegg,
og før jeg vet ordet av det holder jeg på å lage smuldrepaie med solbær.I tankene.
Midt i mediteringen altså!
Men det er bare å prøve igjen, og litt er alltid bedre enn ingenting!
Jeg ryddet her hin dagen,
det er nemlig fordelen med å bo i Bergen,
det regner så mye at man får ryddet på sommeren og!
Midt i alt som Gubben ville kalt rot, men som jeg kaller mine skatter,
fant jeg dette.
Et tynt lite armbånd med et kors. Jeg prøvde å ta det på, og du vet hvor vanskelig det kan være å ta på armbånd med liten lås på deg selv? Og virket virkelig låsen?
Armbåndet bare hektet seg på, sånn litt av seg selv, og låsen virket.
Dette armbåndet kan jeg ikke huske, ergo er det muligens noe jeg har funnet og tatt vare på, jeg tar jo vare på alt. Men at det var meningen jeg skulle gå med armbåndet er det ikke tvil om. Det kommer antagelig til å bringe lykke.
Og da mener jeg ikke lykke som at jeg skal vinne penger, jeg vil ikke ha penger, men jeg vil svært gjerne bli berømt og verdsatt som skribent og forfatter.
Ikke glem berømt!
I min ungdom var jeg veldig begeistret for Madonna og hennes «look».
Og en gang fant jeg et lite kors som jeg kunne henge i øret. Akkurat som Madonna!
På skolen dagen etter kom en av guttene i klassen bort til meg,
vi var noen jenter som holdt oss for oss selv, og vi var ikke blant skoles mest populære.
«Kjersti, er du kristen??» Spurte han.
Ikke fordi han ville omvende meg, dette var et syrlig og utspekulert spørsmål, nja, så syrlig og utspekulert det kan bli når man går på ungdomsskolen.
Jeg, som ikke visste opp eller ned på hverken meg selv eller mitt religiøse ståsted ble litt satt ut, men prøvde å svare i en tøff tone.
«NEI! Ka då??»
«Hvorfor går du med kors i øret da??»
sa han og gikk med et overlegent glis, småflirende tilbake til de andre.
Jeg sto igjen og jeg husker følelsen.
Jeg skulle så klart ha ropt etter han at jeg trodde på Madonna! For det gjorde jeg antagelig i den forvirrede perioden av mitt liv. Men jeg ble svar skyldig, noe som muligens betegner hele ungdomstiden min. Jeg sto ikke på noen barrikader jeg! Men jeg var jo veldig glad i sminke, klær og pop-blader…kanskje litt krig og fred og sånn..
I dag kan jeg gå med armbånd med kors, ikke fordi jeg er superkristen, jeg snakker ikke med Gud, jeg snakker med meg selv og mine innerste tanker. Jeg er kristen i den forstand at gud er kjærlighet! Kjærligheten vi har inni oss.
Og siden jeg ER ukonsentrert i dag:
Finnes det kvinner som har fot-fetish for mannlige ben?
Kan noen virkelig bli tent av hvite, store ben med sorte hår?
Vel, bilen er pakket, hatt, solbriller og en fasjonabel kjendis-kostyme er pakket!
Jeg skal på Pers hotell, vi skal oppleve Gol, og i morgen skal en kjendis entre spisesalen på hotellet!
Ha en forvirrende dag.
Ps. Reisen blir snappet,(Snapchat) så følg med: kjerstisandnes/Min Matgale Verden
He-he, jeg gleder meg til kjendis-bilder 😀 Og det korset kan du jo bare ta på, de vil jo tro det er Madonna i spisesalen 😉 Sees snart min venn <3 klemmer <3