Det var så kos i går. Solen strålte, det var så varmt at vi måtte klage litt. (Indikasjon på at sommeren er her og at vi nyter det)
Vi grillet med guttene, og så kom naboene over på dessert. Sjokolade og snaps.
Og den følelsen å sitte ute i varmen, med kald drikke. Kjenne roen bre seg etter en arbeidsdag innendørs . Det er så godt det!
Kjenne du blir en smule beruset, bare sånn lett og glad i tankegangen som bobler gjør deg.
Men så nærmet klokken seg 22.
Og jeg kjente askepott-syndromet på kroppen. (Askepott-syndromet er noe jeg lider av)
Med stor beklagelse og unnskyldninger plukket jeg sammen glass, mobil og solbriller.
Og før jeg visste ordet av det lå jeg i sengen med foldede hender og så klokken slå 22. (Neida, jeg ber ikke, men det er veldig behagelig å ligge med hendene foldet sånn)
I dag, etter at jeg hadde droppet trening før jobb begynte jeg telle timer. Fra klokken 22, til klokken 08.
Jeg hadde sovet 10 timer!
Det var drøyt selv til en med askepott-syndrom å være!
SÅ pen er jeg da ikke blitt heller.
Mer stiv og støl i kroppen som en gamling etter så mange timer i sengen…
Så hva mener du?
Er det for drøyt å sove så mye?
Sover jeg bort livet?
Men jeg elsker virkelig å sove.
#askepott
synes du skal sove når kroppen krever det eg ) bedre å sove for mye enn for lite iallefall ))
Helt sant 🙂